September 2003
Gufs fra fortiden
Av Aage Georg Sivertsen
historiker og forfatter.
8.september vil en av Norges mest omdiskuterte barnevernsaker igjen komme opp i retten. Da fortsetter Svanhild Jensens kamp for å få tilbake sine to barn som er plassert i fosterhjem. Folk flest antar at en IQ-test ikke kan være er hovedårsaken til at Svanhild nektes omsorgen sine to barn. Det trodde heller ikke jeg, men jeg tok feil.
Bruken av IQ-tester var svært vanlig for noen tiår tilbake den gangen man skulle vurdere om norske tatere hadde høy nok IQ for å lov til å få barn eller til å beholde dem. Hvis ikke IQ'en var høy nok, ble de sterilisert. IQ-testene inneholdt utfordringer som å sette sammen figurer, løse matematiske oppgaver og å forklare ord og uttrykk. Tester som er svært lik testene som Svanhild har vært igjennom. Testene sier ingenting om de egenskapene som taterfolket var best til. De var utrolig flinke innenfor musikk og sang, de var dyktige håndverkere og fremfor alt hadde de omsorg for hverandre. Den norske stat ønsket ikke å vite om det. Derfor kom politiet og hentet barna.
Denne gangen er det Svanhild Jensen som er i søkelyset. Hun er ikke tater, men er likevel utsatt for en hekseprosess av den norske stat. Den korte historiske bakgrunnen for at barnevernet kom inn i bildet, er at Svanhild selv kontaktet dem fordi hun hadde problemer med samboeren og at hun måtte ha bistand. Barnevernet konkluderte med at barna måtte tvangsflyttes - i fosterhjem. I frykt for at Svanhild ville forskanse seg i kirken, kom to politimenn og hentet barna - uten at Svanhild var klar over det.
I rettssaken måtte barnevernet ha dokumentasjon og argumentasjon som holdt vann. Psykologene Trond Bruun-Hanssen og Trond Skjæveland jobbet uavhengig av hverandre, men fokuserte sitt arbeid om Svanhild Jensens teoretiske og matematiske evner. Ikke nok med at det ble foretatt en IQ-test. Nei, da Skjæveland fikk se Svanhilds karakterer fra ungdomsskolen, satte han i gang en undersøkelse for å finne ut om karakterene til Svanhild var riktige(!). Hun hadde 3 NG og resten G. For å understereke at Svanhild ikke kunne ha fortjent disse karakterene påpeker psykolog Skjæveland, i en rapport som ble brukt som grunnlagsmateriale i retten, at noen av karakterene var for snilt idømt. Han henviser blant annet til en lærer som i dag er forbauset over at han kunne gi henne G i naturfag. Psykologen har også intervjuet norsklæreren som sier at Svanhild var mellom NG og G, men fikk G pga positiv innsats og holdning. Lærerne er i ettertid fortvilte og sier bestemt at de er feilt gjengitt.
Som utenforstående sier jeg: Hva i huleste har dette med Svanhilds kvalifikasjoner for å beholde sine to barn? Om hun får G eller NG i de teoretiske fagene på ungdomsskolen, kan da ikke fortelle om hun er i stand til å ta hånd om sine barn?
Da Svanhild gjennomførte den første IQ-testen var hun gravid i 5.måned, følte seg utilpass og hadde ikke god kjemi med psykolog Brun-Hanssen, som satt med sin stoppeklokke. Hun fikk derfor et resultat på 53 poeng, som er godt under det som er regnet som normalt. Svanhilds advokat sørget for at hun fikk gjennomgå en ny test under andre forhold, og ved en annen psykolog ble resultatet langt bedre. Hun scoret 95 poeng, hvilket er helt akseptert og normalt. (Det var samme type test som ble gjennomgått, en WAIS- test.) Dette forteller selvsagt noe om at resultatet for slike tester kan variere sterkt under påvirkning av omstendighetene. Men det aller viktigste, uavhengig av poengskalaen; hva forteller resultatet av en IQ-test i forhold til om Svanhild kan ha omsorg for sine barn? Etter mitt skjønn, ingenting.
Hva er det dere holder på med kjære psykologer? Skal vi unnskylde dere med å si at dere er lært opp til å tro at denne arbeidsmetode er riktig? Er psykologifaget virkelig så misforstått i grunnvollene? Bruun-Hanssens bruk av IQ-test og Skjævelands merkverdige kommentarer til Svanhilds ungdomsskolekarakterer virker, i all beskjedenhet, helt hinsides.
Jeg utfordrer derfor Bruun-Hansen og Skjæveland til en test: Hvis Svanhild ikke greier å regne ut 18x 6, hvis hun ikke vet at Kabul er hovedstaden i Afghanistan, hvis hun ikke greier å skille mellom noen geometriske figurer - sier det noe om Svanhild er skikket til å ha omsorgen for sine barn? Hvis dere svarer ja på det spørsmålet, så er det ille. Neste spørsmål: Hvis Svanhild har NG i matte og en dårlig G både i naturfag, norsk og kristendom, kan det fortelle oss noe om Svanhilds evne til å ha omsorg for sine barn? Hvis dere også svarer ja på dette, så er det meste av håp ute.
Uavhengig hva psykologene svarer, bør Norsk psykologforening undersøke denne saken, komme med en beklagelse overfor både Svanhild og det norske rettsvesen. Helsedirektoratet bør også vurdere om Bruun-Hanssen og Skjæveland skal få beholde sine lisenser. Det må finnes en grense for hvor dum og uansvarlig en psykolog kan være. For dette må man få kalle dumskap. Dommeren i den kommende ankesaken bør gjøre seg kjent med psykologenes analytiske evner og metodebruk, før han tar stilling til et av de mest dramatiske avgjørelsene som en mor noen gang kan bli utsatt for: å bli fratatt barna.
Min oppgave er ikke å vurdere om det er grunnlag for at Svanhild skal få ha omsorgen for sine to barn. Jeg registrerer likevel at det er et lokalsamfunn som er sjokkert over fremgangsmetodene i denne saken, og jeg finner det underlig at ikke Svanhilds nettverk, med foreldre og nære slektninger ikke blir foretrukket fremfor et fosterhjem som er 40 mil fra Svanhilds bosted. Det er meningen at Svanhild skal få treffe sine to gullklumper fire ganger i året. Foreldre, besteforeldre, onkler, tanter etc skrev 8.mai i år, et meget krast brev til Kvænangen kommune, der de ikke forstår hvorfor de ikke er godkjente som avlastningshjelp eller som fosterforeldre. Her har advokat Ulf Hansen i kommunen også noe å svare for når han skriver at Svanhild har "et svakt og usikkert nettverk utenom foreldrene".
Undertegnede kjenner verken forholdene i Svanhilds familie eller noen personer i Kvænangen kommune, men en fremtredende person, fra lokalmiljøet, som vil være anonym, sier at "Hvis ikke Svanhilds nettverk er godkjent som avlastning eller fosterforeldre, så bør heller ingen andre bli godkjent." For alle mødre (og fedre) som har barn, og er usikker på sin IQ, og som har karakterer rundt Svanhilds nivå fra ungdomskolen eller dårligere, må passe seg. Passe seg for å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp hvis det oppstår problemer.
Aage Georg Sivertsen er Cand. Philol historiker, forfatter og journalist. Han har vært freelance journalist for Dokument 2 og NRK, og jobber for tiden med doktorgraden.Denne artikkelen var publisert i VG 07.09.03, og gjengis her med tillatelse.