Barn som handelsvare
Av Jan Hansen, Samfunnsmagasinet.

 

Er barn i Norge blitt handelsvare? Er dette forhold som Økokrim burde sett nærmere på?

Sterke kapitalinteresser og personlig pengebegjær splitter også opp familier med enkelte politikeres og andre samfunnstoppers fulle velsignelse. Når barn i Norge blir en ren handelsvare, ja da er det på tide å stille både våre riks- og lokalpolitikere til ansvar. Fokus på norsk barnevern har som sfm.no tidligere har opplyst om, aldri noen sinne vært større. Men barnevernet alene er ikke skyld i alle avdekkete tragedier. Institusjonsplassering er blitt en storindustri i Norge, en industri som kan sammenliknes med ren menneskehandel med barn. Så vidt meg bekjent så hører barneslaveriet i Europa med til en svunnet tid og historie.

Dårlig familieøkonomi en årsak
Våre riks- og lokalpolitikere må ta en like stor del av skylden som barnevernet for alle avdekkete tragedier. Mange av barnevernstragediene kunne ha vært unngått, dersom familieøkonomien til de aller fleste hadde vært langt bedre. Når økonomiske problemer oppstår, så følger det automatisk også andre problemer i kjølevannet. Og alle i Norge vet at bo-kostnadene er den største og tyngste utgiften for de aller fleste familier.

Horrible institusjonspriser
Vi har gjennom flere medier i tillegg til egne undersøkelser konstatert at en institusjonsplass kan koste opp imot kr. 13.000,- i døgnet. En rask hoderegning tilsier at 1 barn i institusjon da vil koste kr. 4.745.000,- pr. år. Ser vi på hva det koster å ha 10 barn i et år på en institusjon til samme døgnpris, så oppnår vi det svimlende tallet 47 millioner 450.000,- pr. år. Tar vi så utgangspunkt i at en barnefamilie med tre barn i stedet fikk brutto kr. 500.000,- årlig, og deler vi så kr. 47 millioner 450.000,- på kr. 500.000,-, så ser vi at hele 94,9 barnefamilier med tre barn, hadde kunnet levd utrolig bra for samme beløp, og faktisk uten å være i jobb. Av disse pengene hadde staten fått tilbake både skatt og trygdeavgifter – for ikke å snakke om handelsstanden.

Personlige interesser?
Staten hadde dessuten spart millionbeløp på advokatsalærer, sakkyndigsalærer, og andre utgifter som kan komme som en naturlig følge av et inngrep fra barnvernet. Når våre myndigheter og politikere ikke ser hva de selv er med på å skape, ja da kan vi ikke kalle det for annet en grov uforstand. Sfm.no kjenner til at flere lokale politikere i Norge skal ha en finger med i spillet når det gjelder å ha personlige økonomiske interesser i bla a private barnevernsinstitusjoner. Men det er ikke bare politikere det gjelder – også andre personer med stor makt, innflytelse og store økonomiske interesser, her av også enkelte sakkyndige psykologer. Kanskje dette burde være en oppgave for Økokrim å se litt nærmere på?

 

*******

Denne artikkelen ble publisert av Samfunnsmagasinet (www.sfm.no) 12.03.04.