Barnevernet – politiske torpedoer?

Av Rune Nilsson
Ansv. red av nettstedet www.barnasrett.no

Jan Helge Jensen trekker seg som kontaktperson for den omstridte foreningen «Familiens selvstendige rett», men de barnevernsansatte er likevel ikke fornøyde, står det å lese i avisen Nordlys 10.03.04.

I artikkelen reagerer fylkesleder Linda Brinchmann i FO (Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere) i Troms særlig på at Svanhild Jensens far, Jan Helge Jensen, er leder for klientutvalget for barnevernssaker i kommunen.

Og Brinchmann uttaler videre, sitat ”– Jeg antar at det kan være vanskelig for Jensen å både være politisk leder for klientutvalget for barnevernssaker, samtidig som han som far til Svanhild Jensen offentlig har gått ut og kritisert våre arbeidsmetoder”..

Er omsorgsovertakelse et virkemiddel for å bli kvitt ledere? Spørsmålet er berettiget all den tid at tilfellet Jensen i Kvænangen fremstår nesten skremmende tydelig i så måte.

Helt fra den spede begynnelse av ”Svanhild Jensen saken” har mye tydet på at dette ikke bare har dreid seg om genuin interesse fra barnevernets side i forhold til Svanhild Jensens omsorgskompetanse. Spørsmålet blir dermed: I hvor stor grad har argumenter som lav IQ, feil kjærester, manglende samarbeidsvilje osv, vært vikarierende?

I hvor stor grad har barnevernet i denne saken latt seg styre og påvirke av politiske interesser i ren vendetta mot Svanhild Jensens far, Jan Helge Jensen.

Og om så er tilfelle, blir min innledende påstand til faktum. Vår politiske ledelse plikter dermed å reagere om barnevernet blir brukt, og lar seg bruke, som politiske torpedoer.

Det strider mot internasjonale konvensjoner og rettigheter å gripe inn i privatliv ved å nekte deltagelse i foreninger, interesseorganisasjoner og lignende. Det strider mot all sunn forstand og rettferdighetssans for vanlige borgere å oppleve stalinistiske tilstander som barnevernet og politiske krefter i Kvænangen nå representerer.

Ved først å gripe inn i familien Jensens liv ved hjelp av barnevern og politi og frata Svanhild sine barn og Jan Helge Jensen hans barnebarn, fikk Jensens motstandere koblet grepet.

Trekk 2 var å manipulere rettsapparatet og trinn tre blir å gi nådestøtet – å få fjernet Jan Helge Jensen som politisk leder for klientutvalget for barnevernssaker og svekke hans politiske innflytelse og verv.

Som rovdyr har Kvænangen nå benyttet barnevernet til å skille sitt bytte ut fra flokken (les: Gruppen til Familiens Selvstendige Rett), og som rovdyr kaster de seg over sitt bytte for å nøytralisere og eliminere.

Barnevernet har igjen bevist sitt sanne ansikt og distansert seg fra sitt mandat.

De har igjen handlet mot sin egen eksistensberettigelse som hjelpetjeneste og blitt en prestisje- og maktkåt totalitær trussel mot familien.

 

Publisert i Bergensavisen BA 15.03.04