Barnevernet undergraver tilliten til barnevernet

 

Av John Alvheim

Stortingsrepresentant for Frp.

 

Når jeg uttaler meg kritisk til mye av det barnevernet foretar seg, er det basert på solid kunnskap om temaet, skriver John I. Alvheim

 

I DAGBLADET den 14. november og etter hvert en rekke andre aviser landet over hevder barne- og familieminister Laila Dåvøy at jeg undergraver barnevernet med mine uttalelser i en debatt på NRK for en tid tilbake. Hun bruker kraftig «skyts» og skriver at mine påstander er «så ville at de nok burde forbigås i høflig taushet». Jeg er glad hun valgte en annen fremgangsmåte enn «taushet». Da får jeg anledning til å sette fokus på barnevernets metoder nok en gang.

 

Når jeg uttaler meg kritisk til mye av det barnevernet foretar seg er det basert på solid kunnskap om temaet. Gjennom alle de år jeg har vært politiker har jeg med jevne mellomrom mottatt henvendelser fra fortvilete foreldre, besteforeldre og omsorgspersoner som beretter om det jeg vil kalle inhumane og fullstendig uakseptable tiltak fra barnevernets side. Det dreier seg om barn som er blitt hentet ut av barnehagen av barnevernet midt på dagen uten at verken foreldre eller andre pårørende er blitt varslet, om barn som blir hentet hos tannlegen mens far «sitter på venterommet», om barn som er sent til fosterhjem fordi deres eget hjem var for rent eller for skittent eller fordi mor/far hadde for lav eller kanskje for høy IQ eller fordi barnet blir for mye eller for lite stimulert - det er visst ingen ende på begrunnelser som kan fremføres for å overta omsorgen for et barn. Jeg kjenner godt de fleste av de store, kjente barnevernssakene som medier og allmennheten har vært opptatt av siden 80-tallet og jeg har mange ganger vært fortvilet over ikke å kunne hjelpe foreldre og besteforeldre som blir fraranet det kjæreste de har - barn og barnebarn!

 

LAILA DÅVØY mener jeg må ha begått tjenesteforsømmelse da jeg ikke «alarmerte Stortinget» om barnevernets virksomhet under behandlingen av barnevernmeldingen tidligere i år. Laila Dåvøy burde vite at våre representanter, som behandlet denne saken i Stortinget, gjorde nettopp det - uten at verken statsråden eller noen av de andre partiene i Stortinget ser ut til å vektlegge dette. Stortingsrepresentant Karin Woldseth fra FrP sa i den nevnte debatten følgende: «I dag har vi en svært viktig melding til behandling her i Stortinget. Ute i den norske befolkningen har man ventet lenge på denne meldingen - for å få en endring. Hvorfor, vil sikkert noen spørre seg. Men det er faktisk ganske åpenbart når man ser på den fokusering barnevernet får i mediene. Man kan nesten ukentlig lese om maktmisbruk og overgrep fra barnevernets side. Dette er signaler som vi som politikere og fagfolk innen barnevernet bør ta svært alvorlig». FrP har altså alarmert Stortinget og statsråd Dåvøy - og det er ikke første gang! Allerede i 1995 fremmet jeg et omfattende, såkalt dokument-8-forslag, i Stortinget sammen med Carl I. Hagen der følgende 11 forslag ble fremmet. Heller ikke den gangen ville Laila Dåvøys parti eller andre støtte ett eneste ett av forslagene.

 

Slik lød forslagene:

 

Stortinget ber Regjeringen:

1. Sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killéns lærebøker, med sikte på å innføre et forsvarlig utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettssikkerhetshensyn i barnevernsystemet.

2. Fremme forslag om å omformulere § 4-12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydeligere avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.

3. Fremme forslag om å oppheve lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.

4. Fremme forslag om å innføre en rettshjelpsordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.

5. Opprette et kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i samarbeid med Den Norske Advokatforening og Forbrukerrådet.

6. Fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.

7. Fremme de nødvendige forslag for å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.

8. Fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn i behandlingen av barnevernsaker.

9. Fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av enten et Barnevernsombud eller et Barneverntilsyn til å bistå og/eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mer generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.

10. Fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.

11. Fremme forslag om en styrking av det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende arbeid.

 

DET ER DESSVERRE klart at vi må ha et offentlig vern for barn. Samfunnet er blitt slik at flere og flere får problemer med å ta seg av sine egne barn. Men vi skal være forsiktig med å bryte biologiske bånd mellom barn/foreldre og barn/besteforeldre. Det er intet som kan erstatte dem. Jeg er klar over at barnevernet i en rekke saker gjør en god og nødvendig jobb når de går inn og støtter og hjelper familier som har det vanskelig slik at barna kan bli boende i hjemmet. Men hvis det skjer bare ett overgrep er det ett for mye - det burde Laila Dåvøy være enig i. Jeg er redd for at antallet overgrep er høyt på bakgrunn av alle de henvendelser jeg får om slike saker. Etter den debatten i NRK TV, der Laila Dåvøy mente jeg «slynget ut udokumenterte, generelle og grove påstander mot barnevernet» har jeg mottatt en mengde henvendelser – og jeg kan forsikre statsråden at det ikke er noe «diffust» ved dem slik hun hevder i sin artikkel – og blomsterbuketter med takk for at jeg prøver å sette fokus på et viktig samfunnsproblem. Jeg håper statsråden vil være litt mer ydmyk og innse at det kan være nødvendig med en skikkelig gjennomgang av barnevernets metoder slik at alle som jobber i barnevernet kan sikres gode arbeidsforhold og fornuftig samhandling med sine brukere i fremtiden.

 

 

 

**********
 

 

 

John Alvheim er Stortingsrepresentant og nestleder i Fremskrittspartiet (Frp). Han er også lederen av Stortingets sosialkomité.

Artikkelen er tidligere publisert i Dagbladet som en helside (side 50) i seksjonen "Debatt" lørdag 22.11.03.