De naive barnevernsforkjemperne

De naive barnevernsforkjemperne

I de siste måneder har barnevernet over hele landet kjørt en kampanje for å endre folks negative syn på denne etat. Kampanjen gir seg utslag i mange ulike former.

Alt fra en mor som på TV fremsto som barnevernets "støttespiller" etter at 6 av hennes barn var hentet av barnevernet. Hun klaret ikke ta vare på dem. At hun allikevel fortsatte å få barn og mente at hun kunne ta vare på det/dem står som et paradoks.

Andre merkelige utspill ser vi i BT og BA gjennom et innlegg fra Terje I.S. Lerøy om "Barnas Rettigheter" der han stiller spørsmålstegn ved hvem det er som skriker når barnevernet griper inn. Han påstår uten noen eksempler at det ikke er barna, men de voksne som ikke klarer å ta vare på barna sine! Lerøy synes fokusert på en bok han har lest som tydelig har inspirert til mer fri barneoppdragelse og at vi ikke skal blande oss inn i hva andre gjør, deriblant barnevernet! Imot "oppføre oss fint" oppdragelse som han synes å være, for det ødelegger barnesinnet må vite! Da blir det et paradoks at barneombudet snakker om at foreldre må bry seg mer, være der for barna og være beviste på oppdragelsen!

La meg si med en gang at barnevernet har sikkert grunnlag for å gripe inn i
en del saker der vold og alkohol og misbruk faktisk skjer. Det Lerøy imidlertid ikke synes å ha fått med seg er at det stadig avdekkes saker der barnevernet slett ikke har barna i tankene når de griper inn. Faktisk er det barnevernet med sine naive medløpere som skaper traumene for barna. Det er tydelig de ikke ser stokken i sitt eget øye slik de stadig påpeker fliser i foreldrenes øyne! Det ligger nesten et psykopatisk virkelighet over det hele :" Vi i barnevernet gjør ikke feil, den projiserer vi over på foreldrene!" "Barnas beste" brukes som en tom floskel for direkte maktovergrep mot foreldre og barn. For hva er dette "Barnas Beste" som barnevernet unnskylder seg med hele tiden?

Det som er barnas beste er høyst ulikt fra sak til sak. Stein Erik Ulvund, professor DR.PHILOS. Universitetet i Oslo, skrev i en kronikk i dagbladet, 16. mars 2003 at "Hva som er «god nok» omsorg for barn er - stikk i strid med det mange tror - et uavklart spørsmål i psykologien. Sannheten er at ingen vet noe sikkert om hva slags omsorg som må til for at et barn skal utvikle seg normalt. Likevel er det på dette området mye synsing, skråsikkerhet, uforstand og fastlåste holdninger både hos fagfolk og folk flest. Og det er framfor alt mye bokstavelig og naiv anvendelse av læreboka! I barnevernsaker kan det få katastrofale følger."

Når barnevernet mener at splitting av foreldre / barn skal skje holder det ikke bare å vise til mer bagatellmessige "mangler" ved en omsorg slik de i enkelte tilfeller gjør. Da hadde ikke mange foreldre hatt omsorgen i dette landet. Og i de mange tilfeller der barna flyttes, hvem sjekker om de får det bedre dit de kommer. Å bli flyttet fra det ene fosterhjemmet til det andre, eller ende opp i en familie som igjen går i oppløsning så barna rømmer og må hentes av politi i kirkeasyl kan vel neppe kalles "Barnets beste". For det er vel ingen som på alvor tror at det er mindre krangling mellom ektefeller i en fosterfamilie enn i en hvilken som helst annen
familie!

Ofte opplever vi barnevernet i samarbeid med "sine egne" sakkyndige griper inn i familier der barna har det bra, og i alle fall ikke verre enn den skjebnen som blir mange barn til del i barnevernets system . Alt for ofte ender vi opp i en situasjon der det viser seg at det slett ikke var så ille for barna, men at barnevernet selv har kjørt seg opp i et hjørne ofte ved bruk av såkalte "sakkyndige" fagfolk, med påfølgende prestisje i saken. Har man noen gang hørt barnevernet sier, beklager vi tok feil? Nei, jeg tenkte meg det. Det vi ser av barnevernet er bortforklaringer i god totalitær
tradisjon.

Barnevernets advokat Knut Lindboe, Oslo, var jo et godt eksempel da han i Standpunkt i NRK (11.11.03) kom med flere utrolig naive påstander :
"Rettsikkerheten i barnevernet er meget god" og "Barnevernet har meget godt
kvalifiserte folk"! Samtidig få dager senere (8.12.03 ) fått vist på TV hvor grotesk barnevernets "sakkyndige" ved psykolog Turid Kavli "avhører" barn for å få de svar de vil ha som endte i tidenes største rettskandale slik tidl. Lagmann Lange Nielsen har avslørt det ene justismordet etter det andre. Og bak i kulissene svirrer de naive og barnevernets lakeier helt "uvitende" om de fryktelige overgrep som finner sted, og som de selv har et stort ansvar for at skjer!

Det finnes mange saker i vår umiddelbare nærhet der den ofte manglende
kompetansen i barnevernet fører til familiære tragedier. Moren med barneflokken i Lindås ved Bergen er et skrekkens eksempel i så måte. Familien ble trakassert av barnevernet i 10 år før de innså at de måtte gi seg. Det Lerøy burde tatt inn over seg i sin iver etter barnas rettferdighet er hvem som roper etter rettferdighet i de utallige tilfeller der barnevernet missbruker sin makt! Men det hører vi sjelden kritikk av! Mener han at barnet skulle rope på rettferdighet? Barnevernet er slett ikke
opptatt av rettferdighet. De synes dessverre å bygge sin lære på en utrolig
barnefiendtlig lære fremmet av "forskere" som Kari Moksnes ol.

Jeg vil påstå dette er tankeganger vi finner i totalitære stater vi ikke liker å sammenligne oss med. Det totale fravær av nytenkning og samspill med foreldrene, gode som dårlige, er påfallende. Ingen eier barna, men barna eier sine foreldre, og med unntak av de helt ekstreme tilfeller har de fleste barna det bedre med sine foreldre enn i barnevernets system. Om barnevernet er så bekymret får de sette inn hjelpetiltak for familien. Ikke flytte de samme hjelpetiltak til en fosterfamilie som ikke har det nære og for barnet viktige båndene som er så viktige for vår psykiske ballast i det videre livet.

Slik vi så det på TV2 for en tid tilbake der et barn under ville protester med barnevernets velsignelse ble dratt ut av farens hjem av flere voksene og
tvangsendt til moren i utlandet, som selv med barnevernets velsignelse hadde
kidnappet gutten dit tidligere, ligger som et skremmende eksempel på at barna ikke blir hørt. Så når Lerøy og andre snakker om at sauer og ulv har større rettsvern enn barn, så har han rett. Men feilen han gjør er å tro at barnevernet har eiendomsretten til barna! Barnevernet bryr seg ikke om rettsvern med unntak av når de kan bruke det mot foreldrene.

Barnevernet er til for å HJELPE barn i sin familie, og ikke ødelegge familier, slik vi har utallige eksempler på at de grunnet sin manglende kompetanse ofte gjør. Den manglende kompetansen kommer til syne på mange områder. Ikke minst når psykiatri er inne i bildet. Eksempler der barn er sendt til foreldre med klare psykopatiske trekk blir skremmende virkelighet i alt for mange tilfeller. At barnevernet lyver for domstolene og produserer falske dokumenter er for lengst bevist. Så når Lerøy mener vi bør applaudere når barn fjernes unødvendig fra sin familie, vitner det om liten innsikt og et ønske om å kose seg over andres tragedier. Et ikke ukjent norsk fenomen!

Det er ikke for ingenting at det dannes utallige grupper rundt i landet som har sett seg lei på de overgrep barnevernet står for. Gruppen til familiens selvstendige rett er en av slike. I et samfunn der de som burde vite hadde evnet å sett de viktige bånd det er mellom foreldre og barn skulle ikke slike grupper vært nødvendige. Når de så stadig dukker opp og blir stadig større er det et tegn på at noe er fryktelig galt. De representerer bare toppen av en kokende vulkan!