Diagnose-imperiet
3000 norske skolebarn har fått en diagnose som ikke kan kalles
annet enn en bløff. Med ADHD-diagnosen går skolesystem og foreldre fri, barna
sitter alene igjen med dårlig selvtillit og noen amfetamin-tabletter.
Av Joar
Tranøy torsdag 21. november, 2002
|
|
Joar Tranøy er psykolog og forsker
Medikaliseringen av atferdsproblemer i den norske skolen har nådd nær
epidemiliknende tilstander. Vi snakker om bruken av diagnosen Attention
Deficit Hyper – activity Disorder (ADHD) og det amfetaminliknende stoffet
Ritalin (methylphendiat chlorid). Minst 3000 norske skolebarn medisineres nå
med dette sentralstimulerende middelet.
Skolerelaterte atferdsproblemer er blitt et stort satsningsområde knyttet til
regionale og landsdekkende sentre med psykiatere, nevrologer, psykologer og
spesialpedagoger.
Atferdsproblemer betraktes i større og større grad som en funksjonsskade i
hjernen, en biokjemisk svikt. Dermed dopes barn ned for å få ro i skolen og de
involverte voksne fritas for skyld. En slik medisinsk disiplinering av urolige
og ukonsentrerte skoleelever avleder ofte grunnleggende problemskapende
systemforhold. Alternative tilbud (for eksempel alternative skoletilbud)
utelukkes fordi myndighetene vil redde skinnet av ideologien om «integrering av
alle» i enhetsskolen.
Et imperium
I flere vestlige land har et enormt og fast forankret psykiatrisk behandlings-
og forskningsimperium skutt opp rundt denne fiktive sykdommen, en sykdom som
bokstavelig talt fødtes av en avstemming i en komite i den amerikanske
psykiaterforening. Imperiet, en industri av profesjoner som spesialpedagoger,
kliniske psykologer og leger i spissen med forgreiner til en mektig flernasjonal
medisinalindustri, forlanger og forbruker milliarder hvert år, har gjort skoler
om til mental helse-klinikker, og har mentalt og fysisk hektet millioner av
normale barn på sinnsendrende medikamenter.
Gå inn i en vanlig britisk, kanadisk eller amerikansk skole i dag, og du blir
unnskyldt om du tror du har gått inn på en mental helse-klinikk når du ser
barn stå i kø for å få sin daglige dose stimulerende medikamenter. Undersøk
nærmere, og det kan hende du ser eller hører om svartebørshandel med stoff
blant skolebarna, der de selger det samme stoffet de foreskrives for antatte læreforstyrrelser.
Et eksempel fra denne uvirkelige virkeligheten finner vi i avisa Boston Globe i
2000.
«Den 13 år gamle piken visste nøyaktig hvorfor så mange klassekamerater
pilte inn på skolesykepleierens kontor sent om morgenen: Der svelget de sin
daglige dose stimulerende piller som skulle hjelpe dem å konsentrere seg. I år
gikk også hun på stimulant-pillen. Men i stedet for å besøke sykepleierens
kontor, fikk hun tak i pillene sine på svartebørsen, som opererte i skolens
ganger og toaletter – ofte til 1 til 5 dollar per stykk. Og i stedet for å
svelge pillene, knuste hun dem og inhalerte dem gjennom nesen for å bli 'høy'.
'De er like lett å få tak i som sukkertøy', sa tenåringen, nå 15 [og]
deltaker på et avvenningsprogram for unge …»
Avmektige foreldre
Kvasivitenskapelig retorikk har en tendens til å overrumple foreldre. Det
kreves mot til å si ifra, når alt en hører fra ulike eksperter og deres
medsammensvorne psykiatere, psykologer, pedagogiske rådgivere, spesialpedagoger
og lærere er at medikament-behandlingen med Ritalin er en velprøvd og
fullstendig sikker måte å behandle barnas godt diagnostiserte læringsvansker
på.
Foreldre blir fort sett på som «uansvarlige» om de ikke doper barnet sitt.
Deres standpunkt er jo basert på fordommer og tro, ikke «vitenskap», må
vite. Kritikk mot Ritalin kan synes som å måtte føre krig mot en overveldende
fiende.
Men fakta er at det diagnostiske grunnlaget for ADHD er svært uklart. På
skjemaet for diagnostisering av ADHD spørres det blant annet om barnet har følgende
uvaner: Er det ikke oppmerksomt nok på detaljer eller gjør slurvefeil i
skolearbeidet? Fikler det med hender og føtter, eller sitter urolig på stolen?
Har det vanskelig for å holde oppmerksomheten i oppgaver eller lek? Går det
ofte fra plassen i klasserommet eller reiser seg andre steder, når han/hun
skulle sitte stille?
Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, er kriteriene så å si oppfylt for
diagnosen! Grensen mellom «sykt» og normalt er mildt sagt flytende.
«Faresignal»-atferd, som lærere skal se etter hos ADHD-barn, inkluderer: «ser
ustelt ut: glidelåsen åpen, skjorteflaket utenfor», «har venner som enten er
mye eldre eller mye yngre», «disiplinering hjelper ikke», «havner i slåsskamper»,
«glemmer og mister ting, husker ikke lekser», «unnlater å se gjennom
skolearbeidet sitt», «farer gjennom ting, gjør slurvete arbeide», «gjetter
når de svarer», «synes å være søvnige, døsige eller rastløse i læresituasjoner.»
Registreringen foretas hjemme av foreldre og på skolen av lærere. Lærerens
betraktning synes ofte å være avgjørende, og PP-tjenesten som sakkyndig
instans følger som regel opp skolens betraktning av hvem som er et «normalt»
barn. Det faller få inn å spørre om det ikke like gjerne er skolens
undervisning og rammer som skaper vansker for elevene, heller enn eleven selv.
Faglig bløff?
Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at en kjemisk ubalanse i hjernen er
ansvarlig for symptomene som tilskrives ADHD. Blant de mest kjente
internasjonale kritikere er psykiater Peter Breggin, Dr. Fred A. Baughman jr.,
barnenevrolog og medlem av det amerikanske akademiske selskap for nevrologer,
psykiater og nevrolog dr. Sidney Walker III, forfatter av boken «The
Hyperactivity Hoax», og Dr. Mary Ann Block, forfatter av boken «No More ADHD».
Dr. Baughman kaller ADHD og Ritalin-medisinering for «påfunn og bedrageri» og
«en svindel forøvet av leger som ikke har noen ide om hva som egentlig feiler
disse barna.» Ifølge Baugmann vil ADHD omfatte de fleste kjennetegn på normal
barneoppførsel. Diagnosen inkluderer dessuten atferdssymptomer som kan skyldes
tallrike fysiske tilstander – som ikke krever bruk av sentralstimulerende
medikamenter.
Aldri mer Ritalin?
Dr. Mary Ann Block er en mor som begynte å studere medisin 39 år gammel. Årsaken
var at hennes datters fysiske problem ble behandlet med psykiatriske
medikamenter.
Blocks budskap er kort fortalt: «Hvis det ikke finnes noen gyldig prøve på
ADHD, ingen data som beviser at ADHD er en feilfunksjon i hjernen, ingen undersøkelser
over lengre tid på virkningene av medikamentene, og hvis medikamentene ikke
forbedrer i ferdighetene i teoretiske fag eller i sosiale ferdigheter, og
medikamentet kan forårsake tvangs- og sinnsstemningsforstyrrelser og kan føre
til narkotikamisbruk, hvorfor i all verden blir millioner av barn, unge og
voksne … stemplet med ADHD og foreskrevet disse medikamentene?»
Tall fra norsk Medisinaldepot viser at bruk av Ritalin i perioden 1986 – 96 er
firedoblet i Norge. Økningen av Ritalin var på hele 125 prosent fra 1996 til
år 2000.
Dét er visst ikke nok. Nå går lederen av det statlige riksdekkende
kompetansesenteret for ADHD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi inn for at minst 10.000
norske barn trenger Ritalin…
*************
Artikkelen har tidligere vært publisert av Klassekampen 21.11.02