Feig ansvarsfraskrivelse av Laila Dåvøy

Barne- og familieminister Laila Dåvøy har valgt å gjennomføre kartlegging av overgrep mot barnevernsbarn. Isolert sett er dette et tiltak jeg kan applaudere.

Dessverre er dette ikke applausverdig. Laila Dåvøy gir mandat til å kartlegge omfang av og bakgrunn for omsorgssvikt og overgrep mot barn plassert av barnevernet i institusjoner – perioden 1945 – 1980. Dette er utelukkende foreldete saker.

Igjen distanserer barne- og familieminiesteren seg fra dagens virkelighet. Igjen unnlater hun å kartlegge og undersøke siste 2 tiårs barnevernsarbeid der omsorgsovertagelser ofte har ført, og fører til forverret situasjon for barna.

Siste års omfattende avsløringer av barnevernets svært mangelfulle faglige kompetanse og alvorlige systemfeil burde fått Laila Dåvøy til å være seg sitt ansvar bevisst og gransket dagens barnevernsfunksjon, faglige vurderingsevne og resultat. Hun burde foretatt en omfattende konsekvensutredning av etatens arbeid for å unngå nye skandaleoppslag om 20 år.

Hvorfor ministeren velger å distanserer seg fra det samfunn hun er satt til å være med å forvalte, og i stedet velge å bruke ressursene på utredning av det arbeid hennes forgjengere er ansvarlige for, kan ikke defineres som annet enn svært feigt. På denne måten vil vi aldri kunne forhindre at barnevernet får fortsette å utvikle seg totalitært og på kollisjonskurs med de familier de er satt til å hjelpe.

Laila Dåvøys granskingskommisjon forhindrer ikke at flere familier rammes av feilvurderinger og overivrige korttidsutdannede forståsegpåere som baserer sin kompetanse på undervisning og filosofier det ikke finnes empiri eller dokumentert forskning for. Tvert imot viser mye forskning at barnevernets arbeid er direkte skadelig og at deres konklusjoner er misvisende..

Laila Dåvøy skriver til slutt i sin pressemelding, sitat: ” Utvalget skal ikke oppta forklaring fra tidligere barn eller ansatte ved barneverninstitusjonene.” Igjen skal et utvalg forholde seg til teori uten virkelighetskontakt. Den informasjonen tidligere barnevernsbarn og ansatte, og ikke minst: den informasjon som barn og familier som utsettes for av dagens barnevern kunne tilført en granskning, hadde vært av svært stor verdi.

Først når departementet tør ta tak i den virkelighet vi lever i kan vi få et nødvendig paradigmeskifte. Men det velger ministeren å ikke gjøre. Dermed blir Laila Dåvøys granskingsutvalg og deres mandat ikke annet enn en feig ansvarsfraskrivelse.

Av Rune Nilsson
Redaktør av nettstedet www.barnasrett.no

 

                                                                        **********

 Innlegget var publisert i Bergensavisen 27.12.03