Intelligens i fylkesnemnda

Av Thomas Lidal Jamne
adv. fullm. advokatfirmaet Thiis, Trondheim. 

 

Psykolog Jens Jensenius viser i kronikken "Intelligens og barnevernssaker" (04.10.02) stor mangel på innsikt i barnevernloven. Fylkesnemndsmedlemmet hevder at "kommunen ikke bare kan, men skal ta omsorgen for et barn - tvangsfjerne det - når det er fare for omsorgssvikt". Dette utsagnet inneholder tre alvorlige feil.

Feil 1: Omsorgssvikt

Hovedvilkåret er ikke "omsorgssvikt". Lovens §4-12, som Jensenius minner om er "vedtatt av et flertall i Stortinget, som igjen representerer et flertall av velgerbefolkningen i Norge", krever alvorlig omsorgssvikt. Ethvert avvik fra normen er ikke nok - dette er mer enn bare ord.

Feil 2: Skal eller kan?

Omsorgsovertakelse "skal" ikke skje når vilkåret er oppfylt. Man "kan" overta omsorgen hvis vilkåret er oppfylt. Kommunen er tvunget til å alltid foreta en skjønnsmessig vurdering. § 4-12 2. ledd fastslår videre at omsorgsovertakelse ikke bør skje hvis barnet ved hjelpetiltak kan få tilfredsstillende forhold. Her svikter barnevernet ofte.

Feil 3: Fremtid eller nåtid?

Omsorgsovertakelse skal skje "når det er fare for omsorgssvikt", hevder Jensenius, m.a.o. at det skal foretas en fremtidsvurdering. Dette er i alle fall delvis riktig, men likevel en sterk fordreining av de faktiske og rettslige forhold. Kun én bestemmelse i § 4-12 er fremtidsrettet; 1. ledd bokstav d), hvis vilkår er at "barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig (OBS!) skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet". Bestemmelsen gir en snever adgang hvor bl.a. rusmisbruk og utviklingshemming hos foreldrene er de vanligste grunnlag.

§4-12 bokstav a, b og c gjelder nåtidsvurderinger, bokstav a): Barnet må i dag lide av alvorlige mangler ved omsorgen eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som behøves ift. alder og utvikling. Bokstav b) gjelder funksjonshemmede, syke eller spesielt hjelpetrengende barn som ikke får dekket behov for behandling og opplæring. Bokstav c) gjelder mishandlings- og overgrepssituasjoner.

Sakkyndige

Sakkyndige (ofte psykologer) er sentrale i fylkesnemnda, som innleide utredere av foreldrenes omsorgsevne. De engasjeres av den ene part (barnevernet), som også utferdiger mandatet. Barnevernet bestemmer hvilken sakkyndig som skal brukes.

Videre finner man ofte psykologer som sakkyndige fylkesnemndmedlemmer. Man observerer gjerne at sakkyndige som kommer til konklusjoner som strider mot barnevernets oppfatning sjelden engasjeres av barnevernet på nytt.

Videre kan man i sak A for f.eks. Trondheim kommune møte en psykolog som sakkyndig utreder, som så i sak B neste uke sitter som meddommer i fylkesnemnda hvor Trondheim kommune er den ene part. Dette er naturligvis bekymringsverdig og enda mer urovekkende hvis fylkesnemndmedlemmer tolker loven så feil som enkelte gjør. Den er tross alt "vedtatt av et flertall i Stortinget, som igjen representerer et flertall av velgerbefolkningen i Norge".

****

Kronikken har vært publisert av Dagbladet, og er gjengitt her med tillatelse.