Bjørneset 04.08.03
Bed om at de tek inn
dette lesarbrevet frå meg
Eg er faren til den
utuktsdømde presten på Sunnmøre. Eg nermar meg 90, men dei som kjenner meg veit
at eg er klar i hovudet, så klar at eg følger med og veit kva som er rett og
gale.
Når spetakkelet byrja
hausten 98, reagerte eg først med sjokk og vantru. Seinare tenkte eg at om det
var sant, så måtte son min ta straffa si. Dette sa eg også til han. Men
etterkvart, spesielt etter å ha diskutert saka med det eldste barnebarnet mitt,
såg eg at det må vere noko feil her. Både eg og han har lese gjennom historien
som står på internett og vi kan vitne om at den stemmer. Det kan eg avlegge eid
på. Eg vil også utfordre kva journalist som helst å kome og interjuve meg. Då
skal dei bli viste rundt i huset, så dei sjølve kan sjå at det er rett det som
står der.
Eg ser at Elisabeth har
sendt lesarbrev både til Møre og Sunnmørsposten. Eg trur ho har fått god hjelp.
Barnevernet sa ofte at barnebarna ikkje ville treffe meg, men eg kan vise døme
på brev og teikningar "smugla" ut til meg etter at dei var tatt i "varetekt".
Elisabeth sa til bror sin at ho følte oppholdet i fosterheimen som "å vere i ein
konsentrasjonsleir". Vi som opplevde krigen veit at konsentrasjonsleirfangar
gjorde kva som helst for å overleve. Eg lurar på kvifor ho ikkje ville la seg
interjuve? Kanskje hjelparane ser at dei gjorde ei tabbe der og vil sørge for at
vi snart får eit interjuv med henne? Ho har trass alt vore "på besøk" i
fosterheimen sin ei god stund nå. Forresten på Folkestad skule lærer dei
nynorsk, tru kven som har "hjelpt" henne til å skrive lesarinnlegget på bokmål?
Audun Bjørneset
(Eg vurderer å be son min
sende dette til internett)