21.12.03

 

Omsorgssvikt eller omsorgsevne?

 

Av Nina Elin Hauge
Nordisk Komité for Menneskelige Rettigheter

 

Nå avdøde psykolog Arne Byhre skrev for noen år tilbake i Fosterhjemskontakt:

"(...) Negativiteten til barnevernet synes å ha en klar sammenheng med institusjonens utvidelse av begrepet omsorgssvikt. Overtakelsen av ansvaret for barn har vært praktisert i mange år her i landet, uten at det ble reist særlig mye kritikk mot barnevernet. Begrunnelsene tidligere var konkretisert ved at det ble utvist vold mot barna eller fysisk vanskjøtsel. Etter at omsorgsbegrepet ble utvidet til å innbefatte om mor eller foreldrene hadde de nødvendige personlige ressurser som omsorgspersoner, har rettssakene og avisoppslagene kommet".

Denne utvidelsen av omsorgssvikt-begrepet har brakt barnevernet i tillitskrise. I barnevernets barndom viste omgivelsene stort sett forståelse for et slikt alvorlig inngrep i en familie; de så at barnets omsorgssituasjon var så mangelfull at det var til skade for barnet.  Nå, derimot, opplever man omsorgsovertakelser som barnevernet begrunner i foreldrenes evner (intellektuelle og/eller andre evner). Det vil si at man tar barn bort fra sine foreldre fordi man veier (dvs. tester) foreldrene og finner dem for lette - uten at barnet på noen måte tar skade av foreldrenes påståtte "mangler".  At foreldre og samfunnet protesterer på denne praksisen er vel ikke annet enn forventet.

Barnevernet selv skiller mellom omsorgssaker som henholdsvis "de opplagte sakene" og "de vanskelige sakene". "Opplagt" er de sakene der barnets omsorgssituasjon er særdeles mangelfull. Vi snakker om overgrep og fysisk mishandling. Disse sakene er etter hvert blitt et lite mindretall av alle de omsorgssaker som barnevernet fremmer for nemnd og domstoler. De "vanskelige sakene" er saker hvor barnets omsorgssituasjon i seg selv er tilfredsstillende, men hvor barnevernerne (men ikke nødvendigvis andre!) finner mangler ved foreldrene. Dette utgjør majoriteten av det totale antall omsorgssaker.

Jeg spør derfor: For hvem jobber barnevernet? Er det ikke for barna og det som er til deres beste? Har de noe med å teste foreldres evner? Er det ikke barnets faktiske omsorgssituasjon som skal legges til grunn for en slik dramatisk intervensjon i barnets liv?

Med hvilken rett tar barnevernet barn bort fra kjærlige omsorgsfulle foreldre?

 

****

Artikkelen var publisert i Bergensavisen 21.12.03.