Oslo 23.09.04

 

Paven, FO-leder Reese, Laila Dåvøy og Kopernikus


Det synes som om barnevernets generelle holdning er at det alltid er foreldrenes feil, uansett situasjon, utvikling og bakgrunn for hjelpbehov. Holdninger til biologiske foreldre er ofte forhåndskonkludert: Foreldre ser ikke egne feil, er ikke villig til å innrømme dem og evner ikke å gjøre noe med det.

Følgelig må familier som grunnet tilfeldige bekymringsmelding kommer under overvåking/utredning og blir tilbudt (pålagt) "hjelp" fra barnevernet - og familier som selv tar kontakt for hjelp - regne med at barnevernet finner forholdene så graverende at omsorgsovertagelse må være kalkulert risiko.

Frivillig som ufrivillig kontakt med barnevernet medfører sannsynligvis helt andre konsekvenser enn hjelp til selvhjelp, og barnevernets "hjelpetiltak" gjennomføres uten snev av hold i dokumenterte positive resultater.
Konsekvent unnlater etaten og dets ledere å ta innover seg at dagens ansatte, og tidligere ansatte, overhodet ikke har grunnlag for å tro eller vite om de gjør/gjorde godt eller vondt verre.

Det kan synes som om barnevernet verner først seg selv, og så - seg selv.

Jeg registrerer med stadig større undring at nærmest ingen av de som har tilhørighet til dagens barnevern evner eller vil svare på hvorfor de forsvarer barnevernets tiltak som ikke på noe område kan vise til hold i dokumentert forskning.

Det er lenge siden det ble dokumentert at jorda er rund og går i bane rundt sola, og ikke omvendt som de systemtro hardnakket hevdet.

I 2004 utfører barnevernet i Norge sitt arbeid basert på udokumenterte påstander og manglende empiri.

Som Kopernikus kunne bevise og dokumentere at jorda og planetene beveget seg i bane rundt sola (allerede forsøkt bevist av Aristarkhos ca 200 år f.K), dokumenterer all forsking at barnevernets tiltak gir dårlige resultater - ikke bedre.

Ved pavelig dekret av 1616 var det inntil 1835 forbudt å hevde el. forsvare det kopernikanske system. Dermed setter barnevernet med FO-leder Reese seg i pavens sted og hevder hardnakket at systemet har rett og andre konklusjoner og bevis er falsum. Antagelig er det også derfor all motstand og kritiske nettsteder, med alle midler, forsøkes stilnet og fjernet. FO og barnevernledere ønsker sågar at Norge bryter egne og internasjonale rettigheter og lover for å eliminere kritikerne av dagens systemfeil.

Barnevernets teorier baserer seg i det alt vesentlige på de Killénske (Kari Killén) læresetninger som ikke er annet enn hennes personlige påstander og substanstomme teorier.

Er det altså ingen grunn til å stille barnevernet til ansvar for sin vranglære og ødeleggende virksomhet? Skal en etat som hadde som mandat å hjelpe få herje fritt uten fundament for sine handlinger? Ikke engang når det som kan dokumenters viser at filosofi og virke forvolder mer skade enn gagn?

Igjen og igjen beviser barnevernet selv hva vi skriver om etaten.
Stadig er reaksjonen at kritikk av systemet er hovmod, korstog o.l. og er uinteressant å forholde seg til.
Hvorfor?
Fordi disse ufaglærte barnevernarbeidere konsekvent forsvarer sine handlinger med: "Jeg har ikke tilgang på flotte forskningsresultater. Jeg snakker ut i fra mennesker og skjebner som jeg har hatt et faktisk forhold til. Da vet jeg nemlig hva jeg snakker om."
Slik kan ikke en hel etat handle. Dermed blir barnevernets arbeid tilfeldig og basert på personlige synsinger og subjektive oppfatninger.

Faglærte kan barnevernarbeidere ikke være så lenge utdannelsen kun baseres på synsinger og udokumenterte konklusjoner.

På denne måten forblir barnevernsansatte ufaglærte men tillates likevel å bedrive selvtekt og støyende, uønsket og svært farlig inngripen i familiers private sfære.

Barnevernet utviser faktisk en nærmest religiøst fanatisk overbevisning om at de innehar eneste rette lære når det gjelder omsorg og omsorgskompetanse. Religiøs fanatisme er menneskefiendtlig. Så også dagens barnevern.

Av etaten blir vi gjerne betegnet som useriøse. Vel, vi kan dokumentere våre påstander om barnevernets manglende evne og kompetanse til å drive forebyggende og rehabiliterende hjelp for barn og familier.
Derimot kan ikke Reese, Laila Dåvøy eller Kari Killén underbygge deres argumenter med tilsvarende.

Vi registrerer at etaten gjerne vender seg snurt bort fra kritikken og diskusjonen i stedet for å ta selvkritikk. Vi registrerer at halvsannheter og glorifisering av etaten serveres pressen, samtidig som vi som kritikere forsøkes stigmatisert som kriminelle.

I vårt moderne samfunn hadde det vært ærligere å innrømme feilhandlinger og feilslått filosofi, kaste inn håndkledet og nedlegge dagens barnevern (les: totalitære regime).

Dette er eneste farbare vei for å kunne etablere et hjelpeapparat for barn og familier. Et hjelpeapparat uten makt, men med evne, utrustning og kompetanse til å drive forebyggende og rehabiliterende hjelp.

Kopernikus gav seg ikke - og vi gir oss ikke før dagens barnevernsløgn må vike for aksept om at læren er feil.

Rune Nilsson
Ansv. red av www.barnasrett.no

*****

Denne kronikken har stått på trykk i avisa Nordlys 28.09.04 og i nettavisa Samfunnsmagasinet 30.09.04.

Publisert som - Feilslått barnevern i avisa Østlendingen 04.10.04.