Trondheim 4. okt. 2004

Bestialske metoder mot borgere i
Midtre-Gauldal kommune


 

Astrid og Johns lille gutt kom til verden på St. Olav Hospital fredag 1. oktober 2004. Han ble ikke lagt i mammas eller pappas armer, men umiddelbart fjernet fra fødestuen. Barnevernet har på fødselsdagen fattet sitt eget vedtak om at han ikke skal få vokse opp hos sine foreldre.


Keisersnitt
Omsorgsovertakelse ved fødsel må være noe av det aller grusomste et foreldrepar kan oppleve! Jeg ble altså tilskuer etter denne fødselen i Trondheim. Den nyfødte gutten ble tatt umiddelbart etter keisersnitt-fødselen. Foreldrene, Astrid og John fikk bare så vidt se ham før han ble fjernet, uten noen form for kontakt, selv ikke med mor. Kan man tenke seg noe så grusomt? Lever vi egentlig i et sivilisert land?

Noen få timer etter den nøye planlagte og tidfestede fødselen skulle vedtaket for omsorgsovertakelse forkynnes for foreldrene. Jeg ble kontaktet av John og forespurt om å stille opp så fort som mulig etter som ingen av de aktuelle advokater hadde anledning. I en slik situasjon stiller man naturligvis opp for sine venner.

På St. Olav Hospital
Da jeg nærmet meg det oppgitte rommet på fødeavdelingen ble jeg stoppet av to sykepleiere. To betjenter fra Trondheimspolitiet var også der, og de krevde umiddelbart å få snakke med meg på et eget rom. De sa de var der for å hindre at det skulle bli noe bråk. Jeg som venn og medhjelper for både Astrid og John, kunne imidlertid ikke få adgang til rommet, mens de umenneskelige barnevernsansatte naturligvis hadde fri adgang. Sykehusledelsen og til og med politiet, lar seg altså ukritisk bruke av barnevernet! Det er jo nesten umulig å få tak i en polititjenestemann ellers, selv under alvorlige forbrytelser. Politibetjentene ble imidlertid påminnet om sitt eget ansvar, selv om de var pålagt å utføre en oppgave.

Jeg kunne til nød få snakke med John som ble forespurt og kom ut på gangen. Da jeg hadde snakket med John en stund på et ledig rom, krevde betjentene å snakke med han alene. Mens de snakket fikk jeg god anledning til å bore øynene i sosiallederen i Midtre Gauldal kommune, Oddveig Børset, men hun greide ikke å se meg i øynene mer enn et kort øyeblikk. Hun beskyldte meg noe senere for dårlig oppførsel, mens jeg mente hun burde tåle å bli stirret på, hvis hun hadde god samvittighet.

Umyndiggjøring av moren
Da John var avhørt måtte vi forflytte oss en etasje ned for å kunne snakke sammen videre. Jeg fikk da låne omsorgsvedtaket og dokumentene som hørte til - for å ta kopier. Mens vi satt og pratet passerte plutselig en tidligere lensmann, og da fikk Jon bekreftet en antagelse han hadde. Astrids hjelpeverge adv. Hilde Irene Håheim hadde nevnt like før jeg ankom sykehuset at det var fattet vedtak om umyndiggjøring av Astrid. I den sammenheng forutså man muligheten for at xx kunne være oppnevnt som verge. Tidligere var den samme person foreslått som hjelpeverge av overformynderiet, men da ble han kontant avvist av Astrid. I Midtre Gauldal påtvinger man altså direkte uønskede personer som verge!

Barnevernet og andre ansatte i Midtre Gauldal prøver, av en eller annen grunn, alle muligheter for å hindre at Astrid og John skal få være sammen. Så godt som ingen blir umyndiggjort i dagens Norge, men likevel er det nå gjennomført en foreløpig umyndiggjøring som Midtre Gauldal kommune har krevd.

Midtre Gauldal kommune går direkte til angrep på en forsvarsløs person og krever umyndiggjøring! Til alt overmål skjer dette samtidig med en så brutal omsorgsovertakelse som tenkes kan! Jeg og mange andre som kjenner Astrid vil naturligvis skrive under på at forsøket på umyndiggjøring er totalt uakseptabelt. Astrid er nemlig likeverdig med alle oss andre, og om man har visse problemer med lesing og skriving så skal man naturligvis ikke umyndiggjøres.

Midtre Gauldal kommune motarbeider altså en svakt utviklingshemmet person ved å benytte de mest bestialske metoder som kan tenkes, og det virker faktisk som flere av de ansatte samarbeider for å motarbeide både Astrid og John. Midtre Gauldal kommune har tidligere fått tilsendt både utskrift og presisering av de mest aktuelle menneskerettighets-regler fra meg, men slikt bryr man seg overhode ikke om på kommunesenteret på Støren. Midtre Gauldal kommune er ellers så vidt jeg vet satt under offentlig administrasjon.

Bryter menneskerettigheter
Husk gjerne denne detaljen under beskrivelse av de uverdige forhold kommunen er ansvarlig for. Jeg har for eksempel kontaktet kommuneledelsen ved ti anledninger det siste året, for å prøve å hjelpe Astrid og John, som har nemlig vært motarbeidet helt siden de innledet sitt kjærlighetsforhold for ca. 1.5 år siden. Hvorfor opptrer kommunen på denne måten? Er de ikke kjent med artikkel 12 i Europakonvensjonen?

Forsøket på å umyndiggjøre Astrid er naturligvis en godt planlagt handling, for å skille to personer som er glade i hverandre. På den måten blir begge foreldrene stående langt svakere i sine muligheter til å kunne gjenerobre omsorgsretten til sitt eget barn. Ansatte i Midtre Gauldal kommune har altså drevet et direkte kynisk spill for å splitte foreldrene og vanskeliggjøre en gjenforening mellom barnet og foreldrene. Norsk barnevern avslører seg nok en gang som direkte skandaløst, men det skal nok bli annerledes en dag! Spørsmålet er bare når systemet begynner å rakne! Hvorfor ikke under oppryddingen etter denne groteske skandalen?

Noralf Aunan
leder av Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR)

 

Omtalt 04.10.04 i Vesterålen Online og Samfunnsmagasinet