Åpent brev til FO,
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

Av Rune Fardal
Gruppen til Familiens Selvstendige Rett

 

Det vises til følgende innlegg i Adresseavisen 29.03.04 "Stopp trakassering av barnevernsansatte".

Det er med noe undring vi registrerer hvordan FO nærmest refleksmessig reagerer når enkelte av deres medlemmer blir kritisert. Kritikken går på deres faglige opptreden. FO mener det er trakassering å avsløre faglig udugelighet, medlemmenes lovbrudd og andre kritikkverdige forhold i relasjon til fagutøvelse. Har FO tenkt tanken at vi sitter på dokumenter som beviser våre påstander? Og blir det da å regne som "trakassering" og "uthengning" eller gjør vi da den jobben journalister burde gjort for lenge siden, nemlig dra de usunne deler av FO/Barnevernet opp med roten, så de friske får bedre vekstvilkår? Kanskje FO sine kontakter til journalister er for tette? Ikke vet vi, men det er påfallende hvor lite kritiske en del journalister er til de påstandene FO/barnevernet kommer med.

Det kan synes som om FO sine medlemmer i altfor lang tid har fått gjøre som de vil, og tro at de er "hevet over loven" og bare ture frem som de lyster. Sjokket er derfor stort når FO/barnevernet møter noen som ikke lar seg skremme til taushet. Vi og flere med oss setter nå et kraftig søkelys på de sider av barnevernet som dokumentert er meget kritikkverdig. Også vi innser at barnevernet i mange tilfeller gjør en god jobb, men det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger i de "syke" deler av barnevernet. Evner ikke FO selv å holde en høy faglig standard på sine medlemmer, så vil grupper som oss bistå med å sette søkelyset på dette. FO sin reaksjon viser at de tar oss på alvor. Ellers hadde ikke FO følt seg så truet at de måtte gå til politianmeldelse. En anmeldelse vi ser frem til med stor ro. Vi kan ikke anbefale en del av deres medlemmer, hvilken lovparagraf rammer det? Eller vil FO at vi skal legge ut dokumentene som viser at våre påstander er sanne?

FO sin reaksjon ligner påfallende på et lite barn i en beskyttet sandkasse som blir fratatt sin leke. "Mamma Dåvøy, noen er slem mot oss...". Et barn i en sandkasse kan reagere slik. Det er høyst normalt. Voksne, utdannede mennesker burde ikke reagert slik! Når man utsettes for kritikk er det to måter å møte den på, den ene er STRUTSEMETODEN, stikke hodet i sanden og håpe problemet går vekk, og/ eller opptre som et OFFER, for med det oppnå støtte og sympati.

Den andre er den litt mer MODNE, å fronte kritikk med spørsmålet om kritikken stemmer. Gå i seg selv og kanskje innrømme at ”jo, vi gjør visst feil, vi også. Det var fint dere satt søkelyset på det, dette må vi arbeide konstruktivt med å forandre". Kan dere etter en slik vurdering dokumentere at dere ikke tok feil, vel da var kritikken grunnløs og med det ufarlig. Som vi ser velger barnevernet/FO, STRUTSEMETODEN! Til det er det bare å si at en dag må dere trekke hodet opp av sanden, og fronte de problemer som dokumenteres mot dere.

Kanskje FO bør se seg om etter en annen forbundsleder, som har litt visjoner for forbedring, og ikke bare leve i troen på at FO sine medlemmer er ufeilbarlige. GFSR søker ikke å trakassere noen. Det vinner vi ingenting på. Vi forholder oss til hva Fos medlemmer gjør i faglig sammenheng. Vi i GFSR anser oss slett ikke som ufeilbarlige, som mennesker gjør vi feil som alle andre. Derfor er det påfallende for oss at FO sine medlemmer ikke kan innrømme feil og rette på dem. Det foreligger for mye dokumentasjon til at man kan påstå at den kritikk som kommer er uberettiget. Hva med å innrømme feil, FO? Det hadde vist en MODEN adferd hos et stort forbund. At en liten gruppe som GFSR, klarer å rokke ved FO slik vi gjør, viser at FO er på gyngende grunn.

Når FO sine medlemmer utaler til Adressa at de står på de nevnte lister fordi de har gjort jobben sin, er dette feil. De står der fordi de IKKE har gjort jobben sin! Og slik barnevernet tilkjennegir at dette går ut over barna, viser det bare at barnevernet skyver barna foran seg som en unnskyldning, som et skjold. Det er lavmål selv for barnevernet.

Signaturen "Karen" i Adressa sitt oppslag 29.03.04 ønsker saklig kritikk. Kan "Karen" fortelle mennesker som kommer med saklig kritikk til barnevernet og blir avfeid og trakassert, hva de skal gjøre med sine dokumenterte lovbrudd fra barnevernets side? Det er positivt at "Karen" tåler kritisk blikk, problemet er bare at et slikt utsagn ikke er det foreldre og andre pårørende opplever i møte med barnevernet. Det blir bare så alt for langt mellom liv å lære!

FO utaler at det er stor gjennomtrekk i barnevernstillinger. Har dere vurdert hvorfor? Og hva gjør det med de barna den enkelte saksbehandler tar hånd om? Dette fremstår heller som ustabile forhold. Større åpenhet er bra, men det nytter ikke bare å snakke om det ved festlige anledninger. Det er handlinger som teller, og ikke ord! Og til slutt: GFSR ønsker ikke å sverte barnevernet slik FO påstår i Adressa, vi ønsker å få vekk de svarte sider ved barnevernet. Det kan FO hjelpe til med i stedet for å fremstå som forbauset hver gang noen dokumenterer grove overgrep og sviktende faglig kunnskap blant barnevernsansatte og deres medhjelpere.

 

**************