BarnasRett 21.06.07
Barnevernets makt
BT er i sin lederartikkel 25. mai med god grunn kritisk til psykolog Magne
Raundalens forslag (i BT, 24. mai) at alle barnefamilier bør få hjemmebesøk fra
helsestasjon, skole og barnehage. En slik inngripen i familienes privatliv vil
uten tvil være uforenelig med hva styresmaktene kan tillate seg i et demokrati.
Men lederartikkelen antyder at en fornuftig avveining mellom barnevernets metoder og familienes rettigheter allerede ligger til grunn i dagens barnevern. Jeg tror at jeg uttaler meg på vegne av mange foreldre som har fått erfare hva barnevernets metoder består av, når jeg sier meg dypt uenig i denne påstanden: Bergensavisen meldte den 21. mai om 75 foreldre og privatpersoner som vurderer massesøksmål mot barnevernet. Kritikk av barnevernet har også kommet fra et FN-organ. Så sent som i 2005 leverte FNs Komité for barns rettigheter kritiske merknader om barnevernet til den norske staten. Komiteen uttrykte sin bekymring for antallet barn som blir fjernet fra sine foreldre.
Virkemidlene som barnevernet rår over er svært inngripende. En undersøkelse fra barnevernet etter § 4-3 av Lov om barnevernstjeneste er ikke frivillig. I barnevernets fagspråk omtales det å underkaste seg for barnevernets tiltak som "samarbeid". Reportasjer av barnevernssaker som vi altfor ofte blir rystet av, er ikke ensidige fremstillinger, som barnevernet hevder, men snarere symptomer på misforhold mellom makt og kompetanse i barnevernet. Et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer tok for seg dette misforholdet i en undersøkelse om profesjonsutdanninger i Norge. De undersøkte sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Forskerteamet, som ble ledet av professor Pär Nygren, mente at brukerne, det vil si barn og familier, fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning. I boken Utakt (Gyldendal Akademisk) foreslår forskerne radikalt nye profesjonsutdanninger på tvers av arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.
Det er etisk betenkelig å gi så omfattende fullmakter til en etat med en så begrenset faglig kompetanse. Den enkelte lokale saksbehandler med sin barnevernsjef har en makt og myndighet som er ganske enestående i hjelpeapparatet. Resultater av barnevernets arbeid er ikke akkurat oppmuntrende: Undersøkelser har vist at tre av fire barn som har vært i barnevernet blir sosialklienter senere.
En bør også ha i mente at barnevernsarbeidernes fagforening FO er en stor pådriver for å bygge ut barnevernet, men fordi det er i deres medlemmers interesse. Det er derfor på tide at media sluttet å behandle barnevernet med silkehansker. Det er medias plikt å gå barnevernets påstander om omfattende omsorgssvikt blant dagens barn nøye etter i sømmene.
#
Innlegg i Bergens Tidende 3. juni 2007. Gjengitt med tillatelse.