BarnasRett 28. juni 2007

 

Barnevernets makt og kompetanse

Av Elisabeth Johannessen.

 

Det er vanskelig å tro på Regiondirektør i Bufetat Geir Kjell Anderslands forsikringer (31. mai) om at barnevernet gjør mer for å verne den biologiske familien, slik FN har anbefalt. Flere barn er under barnevernets omsorg enn noen gang før, men barnevernet ber likevel om stadig større fullmakter til å bruke tvang. Nylig uttalte barnevernsforskeren Randi Saasen til Harstad Tidende (31. mai) at foreldre hadde for stor makt til å motsette seg barnevernets tiltak.

Når det påstås at barnevernets tiltak er frivillige, bør dette tas med en klype salt. I en rapport fra september 2006 om barnevernets hjelpetiltak, utarbeidet av Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR), er forholdet mellom frivillighet og tvang i barnevernet viet et eget avsnitt. Rapportforfatterne bemerker at "(det) sjelden forekommer en absolutt frivillighet (uten kunnskap om at tvang kan bli mulig). Kunnskap om at barnevernstjenesten har rett til å bruke tvang i enkelte tilfeller, ligger som et "ris bak speilet" for både ungdom og foreldre". Foreldre og ungdom er smertelig klar over at det i realiteten finnes en hårfin balanse mellom frivillighet og tvang i barnevernet. Frivilligheten i noen meningsfull forstand eksisterer derfor ikke i barnevernet.

Det går knapt en uke uten at vi blir rystet av en ny barnevernssak i media. Langt fra å være isolerte hendelser, er disse enkeltsakene snarere symptomer på et mer dyptsittende misforhold mellom makt og kompetanse i barnevernet. Dette nokså grunnleggende misforholdet var for noen få måneder siden gjenstand for en undersøkelse om profesjonsutdanninger i Norge, foretatt av et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer. De profesjoner som ble undersøkt var sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Forskerteamet, som ble ledet av professor Pär Nygren, mente at brukerne, det vil si barn og familier, fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning.

Fra et samfunnsperspektiv er det etisk betenkelig å gi så omfattende fullmakter til en etat med en så begrenset faglig kompetanse. Den enkelte lokale saksbehandler med sin barnevernsjef har en makt og myndighet som er ganske enestående i hjelpeapparatet. Resultater av barnevernets arbeid er ikke akkurat oppmuntrende: Undersøkelser har vist at tre av fire barn som har vært i barnevernet blir sosialklienter senere. Men så lenge barnevernsarbeidernes fagforening FO, og andre med økonomiske interesser i barnevernet, setter dagsorden for hvordan barnevernet arbeider, vil det neppe skje noen betydelig endring i barnevernets tilnærming til barn og familier.

#
 

Innlegg i Stavanger Aftenbladet 12. juni 2007. Gjengitt med tillatelse.