04.02.09
Skolen blir en psykiatrisk klinikk
– om spørreskjemaer sponset av legemiddelselskap
Av Elsa Wendel Adalbéron
Zippys venner er navnet på en spørreundersøkelse i skolen. Det heter seg at det er et ”forebyggingsprogram for å styrke barns psykiske helse og deres evner til å mestre hverdag og motgang.” Undersøkelsen blir anvendt på barn helt ned i 8-års alderen, dvs på 2. trinn i grunnskolen. Så små barn har aldri før deltatt i en slik undersøkelse, het det i presseomtalen.
Det høres kanskje tilforlatelig ut, på lik linje med all annen oppfordring til bedre psykisk helse og tidlig intervensjon. Hvis man bare oppdager psykiske lidelser tidlig, så kan man forebygge og hindre senere psykisk sykdom, heter det i brosjyrer og presseoppslag. Hvem har ikke hørt disse argumentene? De er blitt til et mantra som gjentas i det uendelige. Selvsagt lyder det besnærende. Helsepersonell, men også lærere, blir kurset i slik tenkemåte: tidlig oppdaging, inngripen, behandling. På den måten hjelper vi barn til å få bedre psykisk helse, er slagordet.
Men er det virkelig slik at tidlig inngripen betyr bedre psykisk helse? Og hva slags hjelp dreier det seg om?
I Statene ble det for noen år siden innført en spørreundersøkelse som kaltes Teen Screen. Uten foreldrenes viten måtte elevene på skolen svare på spørsmål om sin mentale tilstand. Spørsmålene var av arten: bekymrer du deg noen gang for fremtiden? Blir du sjenert og engstelig når du må snakke foran andre? Er du misfornøyd med utseendet ditt? Hender det noen gang at du ikke får sove? Engster du deg for ikke å klare eksamen? Altså: spørsmål om tilstander som de fleste av oss kjenner seg igjen i. Men i dette tilfellet var det slik at disse helt normale bekymringene ble utlagt som psykisk sykdom. Vi kjenner det igjen fra hjemlige forhold. Sosialmedisiner Per Fugelli har beskrevet det slik: normale forhold skal sykeliggjøres. Alle skal gjøres til pasienter.
Hva var hensikten med denne spørreundersøkelsen (eller screening, som det også kalles)?
Jo, de som stod bak var flere legemiddelselskap. Legemiddelselskapene betalte for alt sammen. De kontaktet et PR-firma, som utformet spørreundersøkelsen. Deretter ble idéen satt i verk gjennom påvirkning av lokale politikere og byråkrater ved å benytte nettopp argumentet om tidlig oppdaging og forebygging.
Lærere blir som sagt kurset i den slags screeninger. Ved mistanke om at eleven lider av en eller annen psykiatrisk diagnose som for eksempel ADHD, bipolar lidelse eller annet, så kontakter skolen barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for at eleven skal til utredning. Alle som har vært i kontakt med BUP vet at de svært ofte ”løser” problemene ved medisinering. I Norge har vi fått en epidemi av ADHD-diagnoser. I Statene er det svært ofte diagnosen bipolar lidelse som blir satt på barn, noen ganger barn helt ned i spedbarnsalder, og fagfolk som blant andre Joseph Biederman anbefaler varmt at disse barna blir satt på antipsykotiske medisiner. Biederman er meget godt betalt av legemiddelindustrien for å gjøre dette.
Altså: svaret på psykiske problemer hos elever og barn er medisiner. Derfor er legemiddelselskapene svært interessert i å komme seg inn i skolen. Undersøkelsen Zippys venner var også finansiert av et legemiddelselskap. I følge rådgiver Liv Jørgensen ved R-BUP hadde selskapet GlaxoSmithKline gitt en ”anselig sum penger”.
Men får foreldrene vite at GlaxoSmithKline hadde betalt undersøkelsen? Det har ingen villet svare på, enda jeg har tilskrevet R-BUP og Utdanningsforbundet gjentatte ganger om dette.
Skolene er invadert av legemiddelindustrien uten at foreldrene vet om det. Psykiske tester av elevene er blitt hverdagskost, og lærerne kurses i å ”oppdage” psykiske problemer hos elevene. Spørreskjemaene er utformet av folk som har oppdrag for legemiddelindustrien. I en skoleundersøkelse som VG omtalte 12. august 2007, var det innbakt en skjult ADHD-test skrevet av Russell Barkley, en av ADHD-nestorene med solide inntekter fra diverse legemiddelselskap. Foreldrene ble ikke informert om dette.
Slik fortsetter det. Foreldrene får ikke vite hva som foregår på skolen. Helseforetak i Norge har etablert noe de kaller ”TIPS” – tidlig intervensjon for å forebygge psykiske lidelser. Det gikk ut på at man skulle ringe en tipstelefon dersom man hadde mistanke om at noen led av psykiske forstyrrelser. Som følge av dette ble en 16-årig elev brakt inn til BUP og medisinert med sterke antipsykotika uten foreldrenes viten eller tillatelse. Foruten å gi P-piller til jenter helt ned i 12-13- årsalderen uten foreldrenes viten eller samtykke, gis altså antipsykotika til elever, og foreldrene trues med barnevernet dersom de ikke går med på medisinering av for eksempel ADHD-diagnostiserte barn. En kan trygt si at skolen er blitt en del av psykiatrien, slik målet var for direktør Mari Trommald i Helsedirektoratet.
Se også Foreldresiden.