4 leserbrev om barnevern og 'barnevern'

Lørdag 3. februar hadde avisen Laagendalsposten i Kongsberg intervju med leder av Utvalg for helse og sosial, KrFs Just Salvesen, som også er prest. Han uttalte at han ville sørge for at Kongsberg blir kvitt verstingstempelet i barnevernssaker. Just Salvesen har bare oppfattet den helt konvensjonelle problemstillingen: han tror at alt som er galt med barnevernet, er at de oversitter frister for saksbehandling og inngripen i familiene, og at de derfor må få mere penger.
I den forbindelse svarte partiet Folkevetts Bjørn Gotheim med et leserbrev. Folkevett er et nystartet lokalparti på Kongsberg som stiller liste til kommende valg høsten 2007. Nettside Folkevett.

Deretter har Erland Løken sendt inn de fire leserbrevene nedenfor, som søker å få selve problemstillingene på rett kjøl.
De to første ble tatt inn av Laagendalsposten, henholdsvis 10 februar og 18 april. En setning i dette siste ble øyensynlig for sterkt kost for avisen, som sløyfet den. Den er tatt med i versjonen her, uthevet.
Leserbrev 3 og 4 nedenfor har Laagendalsposten ikke villet ta inn.
De fire leserbrevene er publisert på Redd Barna Våre og BarnasRett med forfatterens velvillige tillatelse.

Kommentar av Marianne Haslev Skånland, Bergen.

Leserbrev nr 1
Trykket i Laagendalsposten 10 februar 2007

La de små barn komme til meg

Dette var godt skrevet, der fikk barnevernet litt å tenke på.

MEN, det hjelper så lite, barnevernet har hengt seg opp i at foreldre er ubrukelige som oppdragere. Dette kan det offentlige bedre, påstås det. Løsningen som alle politiske partier bruker, er mer penger til barnevernet. Da skal alt bli så mye bedre, sies det. Jeg kan dokumentere det motsatte. Det skulle være interessant å se en rapport på hva det blir av de barna som havner på barnehjem/fosterhjem, som oftest etter såkalt ”omsorgssvikt”. Er det et bedre resultat enn om de hadde blitt hjemme? Er takknemlig om barnevernet har en slik rapport, og kan offentliggjøre den.

Skal vi forstå hvor ødeleggende dagens barnevern er, bør en kjenne til tidligere norsk sosialpolitikk. Dette er en gjentagelse av jakten på taternes barn her i Norge, indianerbarn i Canada, aboriginerbarn i Australia. Dette kjenner jeg til, da jeg har gravd i denne gørra i flere år. Den siste store taterlederen vi hadde her i landet, fortalte meg hvordan prest og lensmann tok han og hans søsken med makt da de var ganske små, ikke ulikt det vi ser på videoen fra Vindafjord nå. HVA HAR VI LÆRT?

Sosialdepartementet nedsatte i november 1976 ”Solheimutvalget”, ledet av dommer Ingrid Solheim. De klarte å avvikle denne ”særomsorgen” for taterne. For å si det enkelt, de skrudde igjen pengekrana, og da falt systemet sammen. Ingen tater led vondt av det, tvert om.

SLIK BØR DET OGSÅ GJØRES MED BARNEVERNET. Vi har ikke bruk for en organisasjon som ødelegger mer enn den bygger opp.

Min påstand er at det ikke lenger er et spørsmål om barnevernet opphører, men når.

Blir det Folkevett som gir barnevernet nådestøtet?

Mvh. Erland Løken

#

Leserbrev nr 2
Trykket i Laagendalsposten 18 april 2007.

Barnevernskøene øker kraftig

Dette stod å lese i Kommunal Rapport den 22 mars. Dette er på en måte sant, om man legger til grunn at barnevernet jobber til barnas beste. Det er dessverre kun en illusjon. Vi har siden opprettelsen i 1896 blitt ført bak lyset av propaganda. Barna har aldri vært vinnere i dette spillet.

Flere kommuner, deriblant Kongsberg, får klager, og blir truet med bøter av fylkesmannen for sen saksbehandling. Flere kommuner leier nå inn saksbehandlere fra private firmaer til å jobbe i barnevernet. Årsaken er økning i antall saker og høyt sykefravær.

Hvorfor er det slik? Årsaken er ganske enkelt den, at saker som "omsorgssvikt" blir det stadig mer av. Ikke fordi at foreldrene blir dårligere som omsorgspersoner, men at terskelen for omsorgssvikt stadig blir lavere.

De som vurderer hva som er omsorgssvikt, er først og fremst en ansatt i barnevernet. Alle bekymringsmeldinger har barnevernet plikt til å undersøke. I tillegg kommer en rekke med anonyme ”sjikanemeldinger”. Terskelen for å sette i gang en undersøkelse er om ikke ikke-eksisterende, så i hvert fall ekstremt lav. På denne måten havner flere og flere inn under barnevernet, med de tragiske utfall dette ofte får. Ingen i barnevernet har heller noen relevant utdanning i denne type undersøkelse (etterforskning). Rettssikkerheten til de som rammes, er det første som må gi tapt. Barnevernet har også en lei tendens til å mene de har eneretten på sannheten. De foreldre som protesterer på dette kommer fort ut å kjøre. Her er det barnevernsmakta som rår. Er det ikke problemer i familien fra før, blir det fort det når barnevernet kommer inn og stresser opp både barn og voksne. Om foreldrene reagerer med sinne på at barnevernet invaderer hjemmet, er det ikke uvanlig at slike saker ender i fylkesnemnda med påstand om omsorgsovertagelse. Dette er et totalitært barnevern.

Det er på denne måten barnevernskøen vokser. Det skal utredes og utredes igjen, PPT skal gjerne inn og si sitt, hos BUP er det også noen som skal ha noe å gjøre; om barnet virkelig har behov for slik behandling er av mindre betydning. En diagnose får man fort, ofte basert på barnevernets utsagn. Om diagnosen er korrekt blir da av underordnet betydning.

Det er slik vi blir lurt til å tro at barnevernet jobber til barnets beste. Sannheten er at det er arbeidsplassene som står i sentrum, med barna som ”råvarene”.

Vi er kjent med barnehjemsskandalene fra 50-tallet, vi er også kjent med galskapen som herjet i 80- og 90-åra omkring incesthysteriet. Men har vi lært noe av dette? Lite tyder på det.

I kjølvannet av dødsfallene ved barnevernsinstitusjoner den siste tiden vil barnevernet bli gransket, men hvor ”dypt” de vil grave, gjenstår å se.

Det er nå startet en selvhjelpsgruppe som forsøker å stoppe dette vanviddet. Barnevernet i sin nåværende form må opphøre, de skader flere barn enn de hjelper.

Erland Løken
Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR)

#

Leserbrev nr 3
Avslått trykket i Laagendalsposten

Rekrutterer fosterfamilier

Vi har nylig hatt den nasjonale kampanjen for å rekruttere flere fosterfamilier. Dette ble omtalt i de fleste media, også i Laagendalsposten. Denne kampanjen er i regi av Bufetat, som er en del av det såkalte ”barnevernet”.

Norge ligger i dag på verdenstoppen hva gjelder antall barn i fosterhjem, og antallet øker for hvert år.

De familier som melder sin interesse blir kalt inn til intervju, og de blir kurset før de får barn hjem, til god betaling. Helst vil ”barnevernet” ha fosterforeldre som ikke stiller kritiske spørsmål, men godtar uten videre det de får beskjed om.

Enslige barnevernsarbeidere blir også brukt som fosterhjem.

I kampanjen ble det tydelig presisert at dette var til barnas beste, og at det å plassere barn i fosterfamilier, handler om å finne rett familie til barnet. Ikke omvendt.

De aller fleste barn i dette landet har allerede en familie, sin egen biologiske. Dette er barnets rette familie. Hva skal vi da med alle disse fosterfamilier? Min påstand er at dette dreier seg om å skape flere arbeidsplasser, og barna er handelsvaren. Disse meningsløse aksjonene er stilletiende blitt akseptert av de fleste politiske partier.

Denne påstand vil nok provosere mange, men undersøk selv så vil dere se at slik er det. Det er nå dokumentert at få, om noen barn, får det bedre ved tvangsplassering i fremmede familier. Jeg ser her helt bort fra de få tilfellene hvor barn og foreldre samtykker i slik bortplassering, og de få tilfellene der foreldrene beviselig mishandler barnet. Barnevernets påstander om barnemishandling er noe ganske annet enn virkeligheten.

Bortplassering av barn øker for hvert år, og det er for tiden 73 barn under omsorg av barnevernet i Kongsberg. Tilsvarende for ett år siden var 48, sa enhetsleder Kjell Guldvog Staalesen til Lp den12 desember 2006. Skal vi forstå han rett, har Kongsberg på ett år fått dobbelt så mange ”dårlige” foreldre som året før. Med all respekt, dette er tøv. Bak disse tallene må det skjule seg noe helt annet.

Sannheten er at den enkelte barnevernspedagog fritt kan avgjøre hva som er såkalt ”omsorgssvikt” eller ei. Om foreldre protesterer på ”barnevernets” påstander, står de svakt, da er veien til tvangsplassering i fosterhjem kort. Da spiller det ingen rolle om foreldrenes omsorgsevne er aldri så god. Om noen reagerer på denne påstanden, gjør jeg oppmerksom på at dette kan dokumenteres.

I de få tilfellende der barn ikke kan bo hos biologiske foreldre, skal ”barnevernet” etter loven følge det biologiske prinsipp. Det vil si: ”barnevernet” er pålagt å prioritere biologisk slekt, fremfor fosterhjemsplassering i fremmede familier, men dette skjer meget sjeldent. Det er derfor det er mangel på fosterhjem.

Nå har ”barnevernet” vært gjennom flere skandaler de siste årene, og flere vil det bli. Barn under omsorg av det offentlige er så dårlig rustet til ”voksent liv” ved fylte 18 år, at KrF nå har fremmet forslag om tvunget ettervern på 5 år for alle som har vært under omsorg av ”barnevernet”. Kanskje det var på tide å la barna få lov å bo hjemme?

Under OL på Lillehammer i 94 sa Gro Harlem Brundtland følgende: ”Det er typisk norsk å være god”. Er det typisk godt å behandle norske barn på denne måten?

Erland Løken
Folkevett

#

Leserbrev nr 4
Avslått trykket i Laagendalsposten

Mer i skatt – går med til "barnevernet"

Dette var overskriften i Lp onsdag 4 april. Videre stod det å lese at etter tre måneder av året ligger skatteinntektene 12 millioner kroner over budsjett. Verre er det med driftsutgiftene. Veksten i skatteinntekter spises opp av utgiftsøkning til barnevernet og til pleie og omsorg.

Barnevernet ja – selvfølgelig vil denne etaten spise opp store deler av overskuddet, slik har det vært i mange år. Men skal skattebetalerne fortsatt bli ført bak lyset? Skal de fortsette å tro at byens barnevern jobber til barnas beste?

Dette er en etat som skaper flere problemer enn de løser, for barn og foreldre. Mange av sakene de jobber med er ikke reelle, men er skapt av barnevernet selv. Dette kan høres ut som en drøy påstand, men dessverre er det slik. Det finnes vel ikke i dag en etat hvor maktmisbruket er større enn i barnevernet. Maktmisbruk fører nødvendigvis også til lovbrudd. Dette blir finansiert over skatteseddelen.

Men vi skal også være klar over at mange er avhengige av barnevernet, i den forstand at barnevernet skaper mange arbeidsplasser. De som drar nytte av barnevernet er først og fremst barnevernsarbeidere selv, PPT, BUP, diverse psykologer, fylkesnemnder og mange flere. Disse skal utrede, behandle og dømme. Men aller viktigst, de skal betales. Her er det ikke snakk om lavtlønnede. Enorme summer blir hver måned utbetalt for disse tjenestene.

På denne måten blir de kommunale budsjettene enorme. Dette er noe alle politiske partier bør kjenne til, om de er i kontakt med virkeligheten. Kan årsaken til deres tafatthet være angsten for den skandale en avsløring av barnevernet vil resultere i?

Det gror i disse dager frem et stadig større krav over hele landet: barnevernet må bli underlagt offentlig granskning. Etter den siste tids tragedier med drap og overdosedødsfall på barnevernsinstitusjonene er det er ikke lenger et spørsmål om det blir granskning, spørsmålet er når. Barna er ikke tjent med dagens ”barnevern”.

Til orientering:
På landsbasis er barnevernbudsjettet på totalt ni – 9 milliarder kroner. Dette er fordelt med 5 milliarder på det kommunale barnevern, og 4 milliarder på det statelige.

Kan noen gå imot mine påstander?

Erland Løken
Folkevett