Jevn aktivitet i Gruppens avdeling på Øvre Romerike

 

Søndag den 20.02.05 ble det avholdt møte i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett avd. Øvre Romerike. På møtet var 6 av gruppens medlemmer tilstede.

 

 

Vi så blant annet på retningslinjene for etikk for ansatte innen helse- og sosialetaten, også for barnevernsansatte. Det er helt tydelig for oss som har vært utsatt for barnevernet (bv), med til sine tider groteske arbeidsmetoder, at bv bryter disse etiske reglene over en lav sko. De evner ikke å behandle sine klienter på et medmenneskelig plan. Vi har alle sammen møtt maktmisbruk og arroganse som til sine tider har vært ganske hårreisende. Noen av oss har vært utsatt for direkte trakassering.

 

Et av de andre temaene som ble tatt opp var selve saksbehandlingen. I de aller fleste tilfeller ser vi en forvrengning av fakta. Når man leser bv-rapporter, etter at man har vært i møte med bv, så kjenner en som regel ikke igjen noen ting av det som er blitt skrevet. Små ting blir tatt ut av en stor sammenheng slik at vinklingen blir en helt annen enn det faktiske forhold. Mange ganger spres det direkte løyner om klientene. Det bli ikke fokusert på noe av det positive; alt er negativt, dette selvfølgelig for at bv skal trumfe gjennom med sin makt. De fleste bv-ansatte synes å være totalt blottet for respekt og empati for klientene.

Vi diskuterte også tidsfrister innen bv. Et av  medlemmene i vår gruppa har opplevd gang på gang at han har sendt brev til bv som de ikke besvart. Han har selv måttet purre.

 

Vi snakket en del rundt dette med den flittige bruken av bekymringsmeldinger. Dagens samfunn blir mer og mer et angiversamfunn. Hvor har det blitt av normal kommunikasjon mellom foreldre og andre parter som har med barn å gjøre. Det virker som om det er mye lettere for ansatte ved sfo, skoler, barnehager og helsestasjoner å ta direkte kontakt med bv i stedet for å snakke med foreldrene. Det har vært tilfeller hvor familier har gått i oppløsning på grunn av helt grunnløse bekymringsmeldinger, som igjen har ført til at ungene har blitt fjernet fra sin familie. 
Vårt råd til alle som jobber med barn er: prøv å snakke med foreldrene i stedet for å melde til bv, for det kan skade mer enn det gagner. Det ligger en viss feighet i dette med å sende ut bekymringsmeldinger i hytt og vær. Det virker som det er mye enklere å gå bak foreldrenes rygg, for da slipper man en konfrontasjon med foreldrene. Men sånn får man ikke oppklart misforståelser.

 

Barnevernet og åpenhet. Vi tok opp ting rundt dette. Vi har vel alle  blant annet sett i media at når bv får spørsmål rundt konkrete saker, så blir media ganske fort avspist med "vi kan ikke gå inn på enkeltsaker på grunn av taushetsplikten". En annen ting som også er ganske gjennomgående: Spiller du på lag med bv, at du som klient er føyelig og godtar det meste bv foretar seg er de tilsynelatende imøtekommende og hjelpsomme og åpne. Så fort du som klient sier i mot systemet, da legges det lokk på all kommunikasjon. Bv kan aldri komme ned fra sin høye hest og innrømme egne feil. Man kan aldri få noen åpenhet så lenge bv opererer på denne måten. Noen av oss av medlemmene har opplevd at enkelte bv-ansatte hardnakket har benektet uheldige negative utsagn de har kommet med, selv om det er dokumentert i rapportene. Å innrømme feil og be om unnskyldning, det faller dem veldig tungt for brystet.

 

Bv og media. Man ser i nesten hver eneste medieomtalte bv-sak at journalistene vinkler saken bort fra konkret kritikk rettet mot bv. Det ender som regel med at bv får fremmet seg selv og sitt arbeide, og da er det aldri snakk om å innrømme feil og mangler; det går kun på egenreklame om hvor bra de gjør jobben sin. En av våre medlemmer har fått erfare dette da han tok kontakt med Romerikes Blad, da han ønsket å få satt søkelys på sin sak.

 

Flere av oss har erfart at man har bedt bv om hjelp, men ikke fått verken konkret og praktisk hjelp eller råd og veiledning. Slik nyttig hjelp som foreldre har bedt om er i mange tilfeller blitt nektet. Man blir ikke noe bedre forelder om bv sender ungene på avlastning, barnehage og sfo. Er det ikke noe som heter foreldreveiledning?

Vi stiller et stort spørsmål ved bruk av sakkyndige. Mange av dem er økonomisk avhengig av bv. I en sak som vi har kjennskap til skrev en og samme psykolog fire rapporter som var betalt av bv, disse var kun negative for familien. Så kom det en rapport som klienten ønsket å betale selv, han engasjerte selv den samme psykologen og betalte selv. Den var stort sett bare positiv for familien. Den siste rapporten ble imidlertid ikke fremlagt i retten av bv. Fire mnd. etterpå kom det nok en rapport i saken som bv hadde bestilt, den var udelt negativ igjen. Denne psykologen hadde ikke en gang vært på hjemmebesøk.

 

Vi i gruppen ønsker å skoleres bedre i lovverket. Det er tydelig behov for dette. Vi blir overkjørt av systemet. Vi må innhente kunnskap slik at vi kan komme systemet i forkjøp.

Hva skjer når man kritiserer systemet?

Noen står frem, andre ikke: Bv sprer frykt. Hvordan skal den nye strategien virke på dette?

 

 

Gruppen til familiens Selvstendige rett

avd. Øvre Romerike