18.06.09 BarnasRett Av John Idland, Oslo   Jeg må først takke så inderlig for at BarnasRett lever og for at dere ikke lydig bøyer kne for det kamuflerte og statlige autoriserte pøbelvelde. Foreldre som blir valset dypt ned i grøfta av den lurvete siamesiske settedomstolen Barnevern&Fylkesnemnd, har stor helsemessig gevinst ved å vite at de ikke er alene og sinnsyke med sine reaksjoner.   Det (super-)kriminelle barnevern – Erland Løken Leste nylig den givende beretningen fra Erland Løken, ” Det (super-)kriminelle barnevern”. Det gjorde selvsagt dypt inntrykk, skapte mer raseri – men slett ingen f o r b a u s e l s e. For oss med uhelbredelige banesår fra ”barnevernet” var jo overkjørsels-metodene skammelig forutsigelige og gjenkjennbare. Gutten som ble borte Er inne på tanken om å synliggjøre min egen barnevern-erfaring. Da selvsagt med kontrollert og ytterst nøysom bruk av adjektiver – i første rekke kun en beretning. Historien vil slik klare seg helt fint, ingrediensene alene taler mer enn godt nok Tittelen bør man ikke lete etter, den er klar: ”Gutten som ble borte”. Nå da i mer enn 51 mnd, etter at barnevernets saks-ramponerer Carmen Lagos skrek til ham og skremte ham vekk da han holdt seg fast i skjorta mi, ved skuldrene. ”Fri oss fra normannernes raseri”- genene mine plager livet av meg. IQ-omsorg Omsorgen til barnevernet er ubegrenset ved tilfeller der barn skal rives vekk fra foreldre grunnet for lav IQ. Man er da - svært ofte - i den største tvil om hvem som kan ha blitt testet. Selv har jeg ofte beherskede fantasier om hva snitt-nivået måtte være i n n e n f o r vernet. Av ren godhet og medfølelse skal jeg ikke røpe min antagelse, men jeg kan berolige; den er på svært trygg avstand fra det laveste 3-sifrede tallet. Og takk for sist – Gamle Oslo barneverntjeneste. Gratis-råd, til forbedring Omkostningsfritt har jeg, gjentagne ganger, gitt Fylkesnemnd&Barnevern det fra hjertet velmente råd at de i langt større grad bør begynne å rekruttere sine ansatte fra Plata-miljøet i Oslo - da selvsagt med en snedig baktanke om f o r b e d r i n g . Hittil har jeg ikke akkurat merket noe til at rådet har blitt tatt på alvor, og da i så fall tragisk for oss barneverns-trakasserte. Til tross for at Plata-klientellet ofte har en noe frynsete framtoning og enkelte uvaner, er man der , tross alle ubetydeligheter, også i likhet med de barnevernsansatte, i k k e underlagt k v a l i t e t s s i k r i n g. Derimot har de tilhørige ofte svært relevant, bred og reell livserfaring. De viser dessuten en imponerende evne til å være direkte l ø s n i n g s r e t t e d e. Forslag om anbefalt-liste Idet jeg omsider utfører min simple og soleklare plikt som medmenneske ved å navngi skruppelløse og sadistiske overgripere til en Ikke anbefalt-liste, føler jeg et sterkt savn. Innimellom disse maktstyrte gjengene av Satans ektefødte, sleikete og underdanige disipler, møtte man jo også individer som holder til i den helt andre enden av karakterskalaen. Slike kjempe-medmennesker har overgreps-rammede foreldre et tilsvarende sterkt behov for å vite om. Helsesøster Wenche Misje og legen Helga ved Gamle Oslo helsestasjon, Bente Sande ved Helse og sosialombudet i Oslo; vanvittig hat og sinne blir til sunn og gjennomstrømmende glede straks jeg tenker på dem. Jeg vil følgelig kaste fram tanken om å innby til en Anbefalt-fortegnelse. Dristig veddemål – kom igjen! Man kan vel, i fall Anbefalt-liste på nettet, nokså risikofritt ta sjansen på et aldri så lite veddemål. Det forutsetter selvsagt at vår kultur-overhøvding ”Automat” Giske først vil godkjenne det. Jeg stikker i alle fall hodet fram og satser herved kr 20 på at da vil neppe radarparet ”Onkel snill, nå også med snev av angst” Dørum og ”Nå må det bli slutt på denne hetsingen” Dåvøy være like lynkjappe som før med å skrike og bære seg – fra den totalt misoppfattede og omsnudde enden av konstellasjonen Årsak-Symptom-Løsning. Som en dyp og velfortjent satire – og de vil nok a l d r i kunne oppfatte den – kunne disse to talegjøkene da bli plassert øverst på lista, som eksempler. Allmenn og yrkesbetinget plikt til å utvise aktsomhet Jeg funderer stadig på hvorledes det måtte være mest effektivt å angripe det statlige bolverket for hvitvasking av overgrep, altså finne det svakeste punktet i alt snikk-snakket som velter ut og liksom er rentørket med selv-tilpassede saksbehandlingsregler. For tiden holder jeg således et våkent øye med rettsuvesenets egenmektige og beleilige misbruk av den allmenne – da også inkludert den yrkesbetingede – plikt til å utvise aktsomhet. Enhver borger, såfremt noenlunde tilregnelig, skal visstnok være underlagt en plikt om å varsle eller/og aktivt gripe inn der han ser, eller ut fra gitte forutsetninger, burde ha sett, at det måtte være riktig og nødvendig. Alle domsfigurer som tar avgjørelser og dømmer i barnevernssaker, og da ikke minst, kombinerte tingretts-eneoverdommere og hobbyfilosofer, er også pliktig til å utvise aktsomhet. I embets medfør betyr det her at man ikke bare bør, men skal, vite at uttalelser fra saksbehandlere i barnevernet aller helst i k k e er kvalitetssikret. Og da s k a l domsmenn av enhver kategori, vernede eller uvernede, vite at uttalelsene gjerne må være – og ofte er – det reneste klipp og lim-visvas av slarv, oppkok og pisseprat* (se tilegnet definisjon nederst). Mengdene av dokumentasjon på mislighold av plikten er så overveldende at man lett kan drukne både Høyesterett og Gjenopptagelseskommisjonen i den. Aktsomhetssvikt i Gamle Oslo barneverntjeneste og Oslo Tingrett Selv opplevde jeg, bl.a. mye annen styggedom, at i ”Referat fra samtale med far”, skrives det stikk motsatte av hva jeg innstendig, nøyaktig, og gjentatte ganger, hadde slitt og strevet for å forklare referenten og de to pilsfyll-medarbeiderne hennes. Referatet: ”...Far sier han har stygge tanker om små jenter.” Men det sa altså far aldri. Jeg ba om å få avspilt lydopptaket, men det var – selvsagt – ikke tilgjengelig. Gamle Oslo Barneverntjenestes videreføring: ”…fars seksuelle tilnærming overfor barn”. Det rådes følgelig til at ”far ikke bør ha kontakt med sin sønn”. Amen. ”Saksøker (far) har tapt saken fullstendig” Ene-tingrettsoverdommer hr Passopp Sitt Dekk konkluderte deretter fritt fra dette og annet møl og pisseprat* fra barneverntjenesten. Med gjengs freidighet på lik linje med andre yrkesbrødre, dømmer han som om han skulle være unntatt fra og høyt hevet over enhver simpel plikt om å utvise aktpågivenhet for deretter å kunne oppfylle påbudet om allmenn og yrkesbetinget aktsomhet. Domsslutningen til liksom-ærverdige ”Lydige Passopp” sier således - uten overhodet å nevne den annen parts (mine) innsigelser: ”barnevernet er ganske bestemte på dette at John Idland ikke skal ha kontakt med sin sønn.” Ene-tingrettsoverdommer hr Passopp S. Dekk er derved en ektefødt æresborger av den velbrukte BJARNE-metoden** (Se nedenfor). Alle saksdokumenter er trygt oppbevart og kan således belyse min framstilling. Konfrontasjon med makten - forsøk Onsdag 9. juli 2008 sendte jeg en svært pent kamuflert invitt til å komme opp i ringen, stilet til Riksadvokatembetet. Utbredt forsømmelse av aktsomhet innen rettsuvesenet var utgangspunktet. Vedlagt var brev-kopier hvis innhold er totalt uforenlig med den bekymringsmelding som samme forfatter senere innga til settedomstolen Barneverntjenesten. Skal man noen gang i livet bruke benevnelsen sensasjonell, så er det om denne dokumentasjonen. Unntatt fra plikt om aktsomhet er… Onsdag 16. juli 2008 mottok jeg svar fra Riksadvokatembetet. Før jeg åpnet sendingen, veddet jeg hodet mitt på hva innholdet måtte innebære. Jeg berget hodet – og med glans: ”Riksadvokaten har mottatt Deres brev. Etter sitt innhold kan en ikke se at det foranlediger noe herfra.” Allmenn og yrkesbetinget plikt til å utvise aktsomhet. Mon tro om jeg kan ha rotet litt med de vanskelige begrepene. Skulle det kanskje ha vært u-aktsomhet?? Ex svarte taxikusker og tynn is Fra erfaring har man jo lite håp om at silkepøbelen frivillig stiller opp til en ren kamp. Man bør kanskje anta at disse svarte ex-taxikuskene ennå er oppvakte nok til å ane at de er ute på tynn is. At de virkelig vil være nettopp det, skal nok lett anskueliggjøres, bare de kommer ut fra det vernede skapet sitt. Dersom, når - før eller siden - vi får rettsuvesenet fram i lagelig posisjon, gjelder det først å ramme med en av de styggeste sakene. Her kan valget bli langt mer enn vanskelig. Etter gjennomslag i bolverket, bør det straks følges på med de nærmest utallige skammelige nazi- og Polpot-inspirerte barnevern-mishandlingene. Å bemerke De her refererte ingredienser er kun et eget utvalg fra alt som hendte. Jeg er imidlertid helt kjemisk fri for frykt dersom alle hendelser og detaljer skulle bli belyst og offentliggjort. Jeg har løpt linen helt ut med politianmeldelser etc. Alt beleilig henlagt av politi og statsadvokat. Videre anke nektet av statsadvokat ”Tøffe-Tom” Vale. Underforståtte og glassklare beskjeder, her korrekt oversatt til dagligtale: Vi gjør som vi vil (Fylkesnemnda). Vi driter i deg – klar deg selv (Henleggelsesavdelinger v/Politi&Statsadvokat). Detta ække no’ for oss (Riksadvokatembetet). Thore Langfeldt meldte at det måtte foreligge en politianmeldelse før han kunne bistå med en evaluering av min seksuelle legning overfor barn, løver, giraffer, anakondaer, fugler med mer. Anmeldelse – bekymringsmelding - til barneverndomstolen holder ikke her. Følgelig har jeg bønnfalt både enkeltpersoner og etater om å politianmelde meg for å ha begått hele Bjugn-regla. Jeg ønsker nemlig slik at det da skal måtte foretas en faglig og juridisk undersøkelse av meg selv og barnevernssaken. Til den som her måtte føle kallet – velkommen, og vær så snill!   ***   *Pisseprat: Fabrikasjon, videreføring og repetisjon av negative og vektlagte utsagn der det ikke er gjort forsøk på saklig betryggende evalueringer eller/og sannsynliggjøring, og (her) der den ene parts omhyggelige motsvar er oversett og lagt til side , uten å bli lyttet til eller tillagt betydning ** BJARNE - metoden: Utviklet tidlig på 1950-tallet, av en innovativ elev ved en småskole på Nord-Vestlandet. Xxxxxx løste alle regneoppgavene i læreboka, ikke bare én, men hele fem ganger. Gjennom hele første regnerunde ga han fullstendig blaffen i addisjonens innfløkte mysterier og sammenhenger, og = resultatene ble som en da måtte forvente; riv, ruskende gale. Ved sterkt forenklet oppgaveløsing i rundene 2, 3 ,4 og 5 gjorde han nøyaktig som Tingrettens eneoverdommer ca 55 år senere; gikk ut i fra at slik som ved en gitt statisk faktor, må også ikke-kontrollerte grunnlagsopplysninger være udiskutable, korrekte og ikke til å forandre på. Da den, for alle andre, helt uskadelige fadesen ble påpekt, navnga han løsningsmetoden for BJARNE-metoden – da etter en klassekamerat. Dog ikke av ondskap, men av en ennå vel bevart evne til å kunne kjenne noe som kalles for skamfølelse for slutninger på slett og feilaktig grunnlag. Xxxxxx ble senere en meget habil og samvittighetsfull kokk, og matforgiftet ingen. Eneoverdommeren virker kanskje fremdeles ved Oslo byrett, og man tør anta, på samme yrkesbetingede aktsomhetsløse og slaskete måte overfor lavstatus-saksparter som den gang ved sin utferdigelse av dommen i saken som ble reist for å oppnå medbestemmelsesrett ved eget barn. *** BJARNE-metoden er i dag flittig og takknemlig benyttet av en uendelig rekke med institusjoner, etater, fasaderengjørings-avdelinger og departement. Ikke minst er den spesielt sofistikert og snedig videreutviklet innen helse- og rettsvesenet, ofte i et slags muldvarpaktig tett samarbeide med Fylkesnemnd&Barnevern, der den jevnlig tas i bruk ved beleilig fravær av kvalitetssikret informasjon.