22.04.06

 

Et offensivt og forebyggende barnevern til barnets beste?

Av Kaspara Sletmoen
For Vestfoldgruppen

 

Kommentar til innlegget Et offensivt og forebyggende barnevern til barnets beste av Geir Kjell Andersland, Regiondirekør, Bufetat, region vest. (Tysvær Bygdeblad 20.04.06)

I Norge er omsorg og oppdragelse av barn definitivt ikke kun foreldrenes ansvar. Selv om vi foreldre gjerne vil oppdra barna våre selv, sørger det offentlige for en gjennomgående stigmatisering dersom man ikke følger de "sosiale" regler for hva som er bra for barnet/barna. Vi foreldre har ingen mulighet til å velge det vi selv syntes er best for barna våre, der er vi visstnok for inkompetente, eller mangler den generelle forståelse av barnas behov for sosialisering og stimulering.

At barnevernet benytter seg av dette har vi sett en rekke eksempler på. Det er tragisk og innebefatter mange skjebner som resultat av uredelige utredninger.

I teorien mener barnevernet selv at de jobber for å holde familiene samlet og fatte vedtak slik at vanskelige situasjoner/forhold i familien kan utbedres. I praksis har man sett barnevernets arbeidsmetoder som ender i splittelse og totale ødeleggelser.

Når Andersland mener at mange omsorgsovertakelser kunne vært unngått om man hadde tatt kontakt med barnevernet på et tidligere tidspunkt, så vil jeg understreke sterkt at dette ikke er korrekt. For de familier som har tatt kontakt med barnevernet for hjelp, har de eksisterende problemene som førte dem dit i første omgang blitt betraktelig mye større.

Det finnes mange eksempler på dette.

Når det kommer til lovverket barnevernet skal forholde seg til, så tolkes den tvetydig, slik at den ene paragrafen nærmest slår den andre i hjel. Uetiske tiltak blir iverksatt, mange ganger mot familiens vilje, dog det kalles frivillige hjelpetiltak. De fleste familier som er berørt av barnevernet er redde for barnevernet og føler seg tvunget til å ta imot "hjelp" de i utgangspunktet ikke trenger.

Når det gjelder fosterhjem og institusjoner, så kan man se urovekkende statistikk. Barn som er oppvokst i fosterhjem eller på institusjoner har som regel kortere levetid og klarer seg ikke så godt som andre barn.

I forhold til Andersland sitt utsagn om å finne de fosterhjemsløsninger som virker stabilt for barnet må det avvises som nonsens. Fosterhjem og barnevern er en industri, i de fleste tilfeller fatter man ikke vedtak for barnets beste - men til fosterhjemmets beste..

Man vet også at kontrollrutiner og oppfølging av disse fosterhjemmene ikke blir overholdt. Hvordan kan man da sikre barnet et trygt liv??? Videre vet man at de fleste overgrep mot barn skjer nettopp i fosterhjem.

Jeg er mildt sagt lei av å høre barnevernets uendelige klagesang over økning i saker, for lite kapasitet og manglende ressurser. Det er et skalkeskjul, spør du meg. For sannheten ligger i deres vellykkede mediekampanje, for å sikre seg flere sympatisører og mer statlig tilskudd til å bedrive virksomheten sin. At saksmengden øker ser jeg ikke på som noen overraskelse, når man oppfordrer personell i butikker med spilleautomater til å melde fra til barnevernet, samt tannleger, om barnet har for mange hull i tennene. Ja da har man satt i gang mølla.

Som foreldre er vi ikke trygge noen steder. Om barnevernet er så opptatt av samspillet mellom foreldre og barn, da burde man kanskje eliminere alt presset de utsetter oss for.

***

 

Innlegg i Tysvær Bygdeblad 27.04.06 under tittelen Ikke alltid til barnets beste.