BarnasRett 12. juli 2006
Er det nødvendig å navngi barnevernsansatte?
FO klager og får støtte.
Fra tid til annen er Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) frempå med klager over at barnevernsansatte blir navngitt på forskjellige nettsteder, deriblant BarnasRett.no. FO taler på vegne av sine organiserte, herunder de ansatte i det kommunale barnevernet. De får selvfølgelig støtte fra statsråden for det departementet som har ansvar for denne delen av forvaltningen, for tiden Karita Bekkemellem.Hvorfor navngi barnevernsansatte?
Det norske barnevernet gjør seg daglig skyldig i grove menneskerettighetsbrudd. Barnevernloven legitimerer angrep på uskyldige foreldre, med den konsekvens at tusenvis av norske barn er fratatt retten til å vokse opp i sin egen naturlige familie. De er blitt fratatt foreldrene sine; søsken, besteforeldre og øvrig slekt. Tusenvis av norske barn blir gjort rotløse og relasjonsskadde uten at barnevernloven gir dem noe vern mot tilfeldig og skadelig inngripen i deres liv.Selv om man snakker om et system som legger til rette for overgrep, er det likevel den enkelte barnevernspedagog/ -konsulent folk møter. Det er enkeltpersoner innen barnevernet som skriver nedlatende rapporter om de menneskene som de gir seg ut for å hjelpe. Det er den enkelte barnevernsansatte som avviser å korrigere møtenotater slik at oppegående foreldre kan kjenne seg igjen i referater som blir skrevet om dem og journalført for bruk ved senere anledninger (les: fylkesnemnda). Det er barnevernspedagogen som mottar (også anonyme) meldinger, og som unnlater å sjekke melderens agenda. Den enkelte ansatte i barnevernet tillates å vurdere andre mennesker etter eget skjønn, etter egne moralbegreper. Med slike arbeidsmetoder blir det mye moralisme og tilsvarende mangel på konkret og forutsigbar faglig konsensus. Barnevernloven er en skjønns-lov. Personlig sympati og antipati får avgjørende betydning.
Foreldre som har barn i fosterhjem erfarer at en enkelt barnevernsansatt - saksbehandleren - innskrenker det lovpålagte samværet mellom foreldrene og barnet, eller/og krever at samværet blir gjennomført på en krenkende måte: i offentlige bygninger eller på barnevernssentre; ikke i foreldrenes eget hjem. De opplever at saksbehandleren innskrenker deres adgang til å snakke med barnet i telefonen, uten å fatte vedtak om det, noe som kan gi klageadgang. Og videre at saksbehandleren pålegger fosterforeldre å overvåke barnets post, eller returnere gaver fra foreldrene. Begge deler bryter med norsk lov og internasjonale konvensjoner, men er likefullt helt vanlig.
Listen over lovstridige og krenkende arbeidsmetoder innen barnevernet kan gjøres mye lenger. Det viktige her er å vise at den enkelte barnevernsansatte selv kan velge å opptre moralsk og etisk eller det motsatte; som en overgriper. Nürnberg-prosessene slo fast én gang for alle at enhver er ansvarlig for sine egne handlinger, selv om man handler på vegne av myndigheter. Dette gjelder selvfølgelig også for ansatte innen det norske barnevernet.
Er det naturlig å anonymisere?
Man kan velge utelukkende å føre kritikk mot barnevernet på et generelt nivå. Det er grunnlag for å kritisere barnevernet for å inneha fanatiske foreldredemoniserende holdninger. Lovgiverne er også sterkt å kritisere for at de har åpnet for skjønnsvurdering i et så alvorlig felt som foreldre/barn-forhold. Videre er bruken av sakkyndige og sammensetningen av nemnda/retten med på å forhindre gjennombrudd av et etisk forsvarlig barnevern.Det blir ført kritikk på generelt nivå. Det er mange som har kritisert alle disse og flere av sidene ved barnevernet. For den enkelte forelder er det imidlertid den enkelte barnevernsansatte som representerer deres eget møte med systemet. Det er også på dette nivået - enkeltsaksnivå - mulige overgrep manifesterer seg. Det er her i møtet mellom foreldrene og saksbehandleren at systemets svakhet, sett fra et menneskerettighetssynspunkt, blir benyttet til det verst tenkelige mot den familien som ikke har tilstrekkelig beskyttelse i kraft av egen makt og posisjon.
Redaksjonen i BarnasRett.no ser det som vår plikt å ikke bøye av for krav fra FO om å unnlate å navngi enkeltpersoner i barnevernet som har gjort seg skyldig i grove menneskerettighetsbrudd. Dette er offentlig ansatte som burde vært fengslet og avhørt/straffet etter modell fra prosessene i Nürnberg. Hadde ikke Norge vært en så autoritær stat så ville myndighetene ordnet opp i dette for lenge siden.
Nytt 12. november 2006:
Barnevernansatte
svartelistes
Over 400 ansatte i barnevernet er hengt ut på lister på internett. (Tv2 Nettavisen 12.11.06)
Forsinket angrep på BarnasRett
Det tok nøyaktig 4 måneder før TV2 sendte innslaget der
BarnasRett.no angripes. I dag, 12. november 2006, sendte de innslaget i 1830-nyhetene. - Vi fortsetter vårt arbeid som vi nå har gjort i snart 4 år. Og tier
ikke før dagens barnevern avløses av en hjelpetjeneste som ikke ødelegger
mennesker for livet. Kommentar av Rune Nilsson. (12.11.06)
Og igjen og igjen
Og så var det "listene" igjen da, i halv syv-nyhetene på tv2 nå
i kveld. Denne gangen er det barneminister Karita, fagforeningens Randi Reese,
og barneverner Svanhild Alver her i Bergen som er frempå med forargelse over
at
Oversikt over fagfolk vi og våre medlemmer ikke kan anbefale grunnet selvopplevde negative
erfaringer eksisterer på internett.
Kommentar av Marianne Haslev Skånland. (Redd Barna Våre 12.11.06)
*******