10.03.08

Har det rablet for barneombudet?

Av Kristin Bruun

 

Jeg ser at barneombudet, hvor Hjermann Ombud selv sitter som såkalt sakkyndig i barnevernsaker, går langt i å reklamere for barnevernet.
Vårt barneombud har vært beskyldt av de han burde ha representert, ungdommen selv, for å utelukkende ta opp tullesaker.
Man må undre om dette utspillet er grunnet i Hjermanns ønske om å tjene godt også etter at han er ferdig som ombudet ungdommene ikke vil ha. Eller er det den siste tidens usikkerhet som har gjort at alt blir bare tull for ombudet?
(Se http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=30409)

La meg sitere fra barneombudets siste - tullesak:

"Om å gjenkjenne det som er alvorlig
Barn må gjenkjenne problemer i eget liv for å selv kunne be om hjelp i tide, selv om det først og fremst er voksnens ansvar å hjelpe barn som har det vanskelig. Besøkene fra barneverntjenesten i barnehagen eller på skolen kan gi verdifull kunnskap om tema som:
- Psykiske lidelser i familien
- Vold
- Omsorgssvikt
- Rusmisbruk
- Atferdsproblemer hos barn
Besøkene skal også gi barna informasjon om hvordan de kan komme i kontakt med barneverntjenesten dersom de selv eller noen de kjenner trenger hjelp."

Om å gjenkjenne det som er alvorlig: jeg kjenner igjen alvorlig mangel på kontakt med virkeligheten, og manglende etisk sans når jeg leser dette.

Hadde barneombudet slått slag for mindre tullete saker enn egen økonomisk vinning, ville opprusting av psykiatrien være et sted å begynne. Det skader barn langt mindre å ha begge sine ufullkomne foreldre, enn å bli fratatt sin familie, sitt nærmiljø, sine kjæledyr fordi foreldre har psykiske problemer. Slik barnevernet gjør og har gjort så lenge de har eksistert.
Å lære barna om psykiske lidelser i familien, når det er nettopp slike ting barnevernet bruker for å ta barna fra familien, er virkelig bare - tull.
For ikke å si dypt uetisk og umoralsk. De eneste som tjener på dette, er næringen rundt barnevernet - som vårt barnevernsakkyndige barneombud, institusjonseiere, fosterforeldre (hvem sier nei til en årslønn på 270.000 kr og oppover for ufaglært arbeide, og få muligheter for å avsløre overgripere og andre uheldige individer - konferer de pågående erstatningssakene etter barnevernets såkalte vern av barn).

Utspillet må sees i sammenheng med at ombudet i øyeblikket ikke vet om han vil velge å søke på en ny periode som barneombud, om man ikke skal avskrive det som enda mere tull fra Hjermann.
For å sitere de sakkyndige som barnevernet må bruke for å klare å ta barna fra de ofte gjenstridige og motvillige foreldrene:
barneombudet fremstår som ustabil og uforutsigbar.

Man må undre om noen gjenkjenner det faktum at vårt barneombud klarer å stå oppreist til tross for sin manglende ryggrad. Det er det som imponerer så langt ved dagens barneombud. For maken til tulleombud håper jeg Norge ikke ser igjen.