BarnasRett 13.03.06

 

Barnevernet er uten kontroll og beskyldes for unnfallenhet
- men av hvem, hvordan og hvorfor? En kommentar.

Av Marianne Haslev Skånland

 

I to artikler I Bergens Tidende den 13.03.06 ruller man opp barneverns-tilstanden i Bergensområdet, med en bråte barn og ungdommer som er i barnevernets "omsorg" og som er notoriske kriminelle eller på god vei til å bli det.

I - Har mistet kontroll over de lovløse barna uttaler en politioverbetjent Losnegård seg med fortjenestefull realisme. Jeg vil kun tilføye: Barnevernet og tilknyttede myndigheter har ikke mistet kontrollen, de har aldri hatt den. Årsaken er enkel: Barn og ungdom lar seg ikke oppdra av andre enn nærstående mennesker som de er glad i og som er brennende glad i dem. Det er bare egne foreldre og kanskje besteforeldre som helt ut fyller en slik funksjon. Barnevernets ideologi har omsorgsovertagelse som sentralt ideal. I prosessen med å gjennomføre omsorgsovertagelser og/eller annen inngripen i familiene mishandler barnevernet regelrett både foreldrene og barna. Resultatet er bare å vente. Prosenten av barnevernsbarn som under barnevernets "omsorg" blir asosiale er såpass betydelig at den burde åpne øynene på noen hver. Men de engasjerte barne-etater foretrekker å fortsette, ellers ville de miste jobben.

I den andre artikkelen, Beskylder barnevernet for unnfallenhet uttaler advokat Roar Vegsund seg. Han er forsvarer for en barnevernsungdom som har gått til angrep med øks og annet, og Vegsund er tilsynelatende forbauset over at barnevernet ikke har skaffet et "tilbud" til 16-åringen. "- Jeg har aldri opplevd maken til unnfallenhet fra barnevernet. - Dette er helt unikt. Jeg ba barnevernet beskjed om å komme med et opplegg da han ble varetektsfengslet. Det har de ennå ikke klart, selv om de har hatt en måned på seg, forklarer Vegsund."

Men så vidt jeg vet er Vegsund godt kjent med barnevernssaker fra før. Hvorfor da så forbauset? Det smaker av retorisk knep, kanskje for å oppnå tvert imot spesialbehandling i akkurat denne saken?

Barnevernets unnfallenhet i en reelt vanskelig sak er ikke unik. Den er ordinær, og skyldes naturligvis at barnevernet er på ville veier i hele sin oppfatning av barns adferd, hva den skyldes, og hva man kan og bør gjøre med den.

I artikkelen sies det for eksempel: "Øvsttunsenteret, den eneste lukkede ungdomsinstitusjonen i Helse Vest, vil ikke ha gutten lenger etter at han truet to miljøterapeuter på det groveste. - Han tok helt av, sa han skulle kverke ungene deres og at han skulle rive dem i biter. Jeg forstår at de ikke vil ha ham. Jeg tror uansett ikke han hører hjemme på en slik institusjon, sier Vegsund."

Øvsttunsenteret gir seg ut for noe annet men er i virkeligheten et ungdomsfengsel. At personalet der, og advokat Vegsund, ikke skjønner at denne institusjonen for barne"vern" ikke er positiv for dem som stenges inne der, er symptomatisk.

- Det har vært jobbet aktivt med å finne det rette tilbudet til denne gutten, men det har vært vanskelig. Jeg tror det ligger noe like rundt hjørnet, sier Geir Kjell Andersland, regiondirektør i Bufetat, region Vest. - Det du forteller er tragisk, og det er selvfølgelig et mål for oss å holde ungdommer ute av fengsel, sier Andersland, som lover å ta fatt i saken i dag."

Man kan spørre seg: Hvorfor har ikke regiondirektør Andersland tatt fatt for lengst, hvis det er så at saken er så unik og det barnevern han er direktør for så kompetente til å ta seg av barn og ungdom?

Jeg kan selv foreslå et svar: Det er fordi barnevernet er fullstendig udugelige til å hjelpe. De er udugelige til når det gjelder alt annet enn å forfølge foreldre.

Artikkelen har en meget viktig og nyttig ekstra kolonne: "fakta/barnevernsbarna". Den gir innsikt.

*