Bergen 14. april 2005
To avis-innlegg om barnevern og partipolitikk
Av Marianne Haslev Skånland, Bergen


Barnevernets propagandapregede reklame for seg selv intensiveres stadig. Men innholdet, i form av fordreining av fakta, er temmelig konstant, likeledes de forfulgte familienes fortvilete situasjon, trass i at barnevernet stadig hevder at de er kommet frem til nye metoder og at overgrep mot barn og familier i barnevernets regi hører en fjern fortid til.

Høsten 2005 skal det igjen være valg. Det kan i den forbindelse være nyttig å se et par eksempler på hva situasjonen med barnevernet var foran et valg for 10 år siden. Man kjenner seg fortsatt igjen. Det nye skal man lete lenge etter.





Hvilket parti tar barna på alvor?
Innlegg publisert i Bergensavisen (BA) den 3. august 1995.


Hvilket parti skal jeg stemme på til høsten? Det må nok bli Venstre eller Fremskrittspartiet.

Den viktigste saken for vårt liv i Norge i dag er barnevernets ødelegging av uskyldige familier. Overgrepene foregår i en rekke kommuner, ikke minst på Vestlandet. Både Bergen, Askøy og Lindås kommuner har meget stygge saker på sitt rulleblad, saker der familier i måneder eller år er blitt plaget og mast ut til de nærmest bryter sammen, saker der barna fullstendig uberettiget og på den mest kritikkverdige måte er blitt røvet fra sine foreldre og nå holdes i årevis i fosterhjem, som fungerer som fengsler for dem og hvor de lengter seg syke etter mor, far og hjem. I fosterhjemmene blir barna hjernevasket, og barnevernet bruker barna som gisler slik at både barna og foreldrene skal holde kjeft, med en klar trussel om at ellers vil det gå dem enda verre.

En del barn som er blitt mishandlet av barnevernet, har nå nådd voksen alder og begynner å tørre å fortelle hvordan de egentlig har hatt det under barnevernets diktatur, med støttekontakter og i fosterhjem som barnevernet bruker svimlende summer på å holde dem fanget i. De første erstatningssakene mot kommuner og stat for den uberettigede fosterhjems-plasseringen og øvrige "omsorg" er begynt å komme. Flere blir det nok, også ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, der det er en stadig strøm av saker mot Sverige, og hvor den svenske stat flere ganger er blitt dømt for nøyaktig samme tilstander som nå har utviklet seg i Norge. Jeg kjenner de opprørende detaljer i noen slike levnedsbeskrivelser, og kan bare si at alle anstendige mennesker må følge saksøkerne i tankene med sympati, respekt og ønske om at rettsapparatet snart må komme over på ofrenes side. Noen fosterbarn hater imidlertid barnevern og foster"hjem" så sterkt at det kan være fare for hevnaksjoner snarere enn rettssaker.

I mellomtiden fortsetter galskapen. Barnevernet har gått på smilekurs og smiler seg yndig frem med sine grusomheter. De presenterer et glansbilde av virksomheten sin, bagatelliserer, bortforklarer, og teoretiserer om "omsorgssvikt", "stimulering", "uheldige bindinger mellom foreldre og barn", "sykelig angst hos foreldre for å bli fratatt barna", osv osv. Realitetene er imidlertid nå fullt synlige for alle som ikke gjør seg dummere enn de er.

Både John Alvheim, Lars Sponheim og Carl I. Hagen har gjort noe for å få slutt på overgrepene som legger livet øde for hjelpeløse familier. De har bl.a satt seg inn i konkrete enkeltsaker som viser barnevernets holdninger og kunnskaper - som forøvrig er omtrent like vitenskapelige som nazistenes rase-teorier. De samme politikere har gitt personlig interesse og støtte til knekkede mennesker i deres fortvilede kamp for sine aller mest grunnleggende og naturlige kjærlighetsbånd.
Det er mitt håp at Venstres og FrP's kandidater lokalt følger opp det deres stortingsrepresentanter står for nasjonalt. Noen kommuner er heldige nok til å ha lokalpolitikere som har våknet også i andre partier, f.eks i Høyre i Telemark. Men i vårt distrikt later de fleste politikere til enten å tro på barnevernets fordreininger av virkeligheten eller å være for redde til å ta kampen opp.




Barnevernets forbannelse
Innlegg publisert i Bergensavisen (BA) den 15. september 1995.


Mitt innlegg om barnevernet den 3.8.1995 ble den 8.8. fulgt opp av representanter for to politiske partier.

Jeg takker FRIdemokratene v/Albert Henrik Vedeler jr. for hans innlegg. Hovedpoenget er ganske riktig menneskerettighetene. Når barnevernet krenker dem, er det et symptom på at det slett ikke er sant at de handler med barnets beste for øyet.

Jeg finner kun en detalj i det Vedeler skriver som jeg tror er uriktig: Barnevernets herjinger skyldes ikke deres mangel på rutiner, de skyldes deres rutiner. En eneste sak er fullstendig nok til å avsløre dem. Familier som blir forfulgt av barnevernet og som får kontakt med hverandre, vet det, for den samme forrykte handlemåten fra barnevernets side går igjen.

Den finnes også på trykk. F.eks kan vi i barnevernets oppskrift på hvordan barnevern skal drives, Kari Killéns bok Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar, lese fulle instrukser for hvordan uerfarne barnevernsarbeidere skal trenes opp til å miste normale følelser og fornuft og bli effektive konsentrasjonsleir-voktere. Barnevernets fremturing når de møter motbør er også nok til å vise at det ikke dreier seg om feil begått ved et uhell, men om en ideologi. Dens innmarsj i rettssaler og i samfunnet forøvrig minner påfallende om KGBs fremgangsmåte mot opposisjonelle og kristne. At slik uvitenskapelig ideologi og sprøyt som vi i årevis har rystet på hodet og ledd av, overhode tas alvorlig, til og med av jurister, må vel være et klassisk eksempel på at når løgnen bare gjøres stor nok ... Slik går altså rettsstaten fløyten.

Til forskjell fra FRIdemokratene har Hans Carl Tveit i Bergen Venstre øyensynlig ikke forstått alvoret i saken. Han mener barnevernet må få enda mer penger og enda friere tøyler slik at de kan gripe inn før "alle sjanser er forspilt". Men barnevernet griper jo inn uten grunnlag, basert på de mest absurde forestillinger om normalitet, barn og foreldre. Og deres inngripen er skadelig. Barnevernet selv er årsaken til at det går galt.

Vi har jo kunnet følge med i lagmannsrettssaken om Stena-drapet, som slett ikke er noe uvanlig eksempel på hvordan barnevernet ødelegger barn. Barnevernet har ikke en vanskelig og utakknemlig oppgave. Ingen andre i vårt samfunn har tilnærmelsesvis så stor makt, og det fullstendig uten ansvar for resultatet av sine handlinger og holdninger. Jeg vet heller ikke av noen gruppe som er like blottet for selvinnsikt.

At Venstre og Lars Sponheim nå ikke vil felle noen dom over norsk barnevern, må være bittert for de forfulgte familiene, ikke minst på bakgrunn av hva Sponheim selv har kunnet fortelle: om barn som tas fra sine foreldre fordi barnevernet har lovet bort barn til hissige fosterforeldre som vil ha den gode årsinntekten som følger med, om barn som tas fordi en av foreldrene er blind eller døv, om barne"vernere" som selv krever å få barna som fosterbarn.

Bergen Venstre har hittil slett ikke vært på vakt og sikret at barnas interesser kommer først. De familiene som ringte til meg etter mitt forrige innlegg og fortalte hvordan de selv og deres barn her i Hordaland har det under barnevernets åk, kan altså ikke regne med noen oppvåkning hos Bergen Venstre nå heller?

*************


Se også:
Tar barna...
Barnevernets makt i Norge i dag er alt for stor. Familier har brutalt og hensynsløst blitt splittet som følge av barnevernets makt og mangel på rutiner. Av Albert Henrik Vedeler jr