Juni 2003

 

Manglende hjelp og utmattende ”undersøkelser”

Av Nina Elin Hauge

 

Som kontaktperson for Gruppen til Familiens Selvstendige Rett kommer jeg i kontakt med en rekke ulykkelige mennesker som er totalt utslitte av barnevernets interesse for deres familie. Felles for disse er at det var foreldrene selv som kontaktet etaten i en periode da familien slet f.eks. økonomisk eller helsemessig. Foreldrene forventet å få hjelp i den akutte situasjonen familien befant seg i, slik at de på en enda bedre måte kunne ta vare på barna sine.

Akutt hjelp viste seg imidlertid å være langt utenfor deres rekkevidde. Derimot opplevde foreldrene omfattende "undersøkelse" rundt deres måte å gi barna omsorg på. En slik "undersøkelse" oppleves truende, krenkende, ydmykende og slitsom. Foreldre opplever at barnas skole og barnehage blir kontaktet av barneverntjenesten, og lærere blir forespurt om barnas fungering og foreldrenes evne til å gi barna tilfredsstillende omsorg. Mens barnevernet ”undersøker” kan familiens situasjon bli forverret uten at noen hjelp blir gitt – ofte som en direkte følge av selve ”undersøkelsen” og de belastninger dette er for familien.
 

La meg komme med et par eksempler:

Østfold 1: en 2-barns mor med samboer kontaktet meg og fortalte om et aggressivt barnevern som stadig besøkte familien – også uanmeldt. Hun fortalte at hun kontaktet barneverntjenesten da hun levde sammen med barnas far. Han var arbeidsledig, og familien hadde i en periode ikke fast sted å bo. De fikk verken økonomisk eller annen hjelp, men beskjed om snarest å finne akseptabelt bosted – ellers ville barna bli tatt fra dem. Det lyktes dem å ordne med dette. Barneverntjenesten fortsatte imidlertid å ”følge dem opp” for eksempel med pålegg om å ha barna i barnehage. Senere var hun blitt alene, og levde nå sammen med en annen mann.

Deres økonomiske situasjon var tilfredsstillende; kvinnen hadde selv en distriktslederstilling. Barnevernets stadige interesse slet imidlertid fryktelig på henne. Deres hjemmebesøk og trusler om ”nemnda” gjorde at hun sov dårlig. Hun var så sliten at hun valgte å bli sykemeldt. ”Det er klart det er krevende å være i full jobb ved siden av det å være småbarnsmor” sa hun ”men det er barnevernet som virkelig sliter meg ut”. Sist jeg hørte fra henne fortalte hun at barneverntjenesten hadde utsatt videre ”undersøkelse” til høsten.
 

Østfold 2: mor med ett barn ringer meg. Hun er åpenbart sliten og ulykkelig, og forteller denne historien: Da hun var svært syk og innlagt på sykehus overlot hun barnet sitt til sin søster. Hun skulle gjennomgå en større operasjon, og ville bli helt frisk etter en tid. Hennes kontakt med barnet i denne tiden var nær og god. Hennes søster ble imidlertid også akutt syk, og de var tvunget til å søke hjelp hos det lokale barnevernet. Barnet ble flyttet i beredskapshjem.

Da kvinnen var frisk igjen ønsket hun barnet sitt tilbakeført, men ble avvist av barneverntjenesten, som mente at barnet hadde det best i beredskapshjemmet. Barneverntjenesten ønsket nå å ”undersøke” henne og utrede hennes omsorgsevne, for så å fremme sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda. Kvinnen var nå svært ulykkelig, og barnevernet fant henne å være for ”nervøs” til å ha omsorgen for barnet sitt. Kvinnen fikk ikke tilbud om noen form for hjelp. Jeg vet ikke hvordan deres situasjon er i dag. 

Henvendelser til barneverntjenesten gir ofte ingen hjelp. Noen familier får vedtak om ulike hjelpetiltak. Disse kan bestå av tvang til å holde små barn i barnehage (selv om dette er imot foreldrenes oppfatning eller at barna mistrives der), pålegg om å konsultere psykolog – utvalgt av barnevernet selv – som skal skrive rapport til barnevernet, eller ”helgeavlastning” (også om foreldrene ikke har tillit til weekend-familien). Hjemmehjelp og husmorvikar, som kanskje var familiens eneste behov, er aldri en del av hjelpetiltaket(!). For svært mange familier ender henvendelsen til barnevernet langt mer alvorlig: barna blir tatt fra dem med tvang - ofte uten at reell hjelp er forsøkt gitt. Hvem som rammes slik synes å være ganske tilfeldig.

Alle kan forestille seg hvilken sorg det er for foreldre å bli fratatt det kjæreste de har - barna. Man vet også mye om hvilket traume det er for barna å bli fratatt sine foreldre, og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få for dem. Likevel får barnevernet lov til å fortsette sin aktivitet med å splitte familier, de får lov til å påføre barn og foreldre slike sorger og skader. Og de vil fortsette med det helt til folket selv, og deres politiske representanter, sier STOPP!

Til mennesker som vurderer å kontakte barnevernet sier jeg "tør du ta sjansen?" og til dem som forteller om gode erfaringer med barnevernet sier jeg "fortsett med å være takknemlig, for foreldre er fratatt barn på svært magert grunnlag!".