BarnasRett 19.12.05

Verdsettes utenlandske barn høyere enn norske barn?

 

Det er meget alvorlig når barn forsvinner, og spesielt når det gjelder utenlandske barn. Hvordan skal man ellers forstå det klare politiske kravet om telefonavlytting når det gjelder misstanke om menneskesmugling?
Vi skal naturligvis prøve å beskytte ethvert barn, men hvorfor lar vi norsk barnevern i utstrakt grad drive med direkte overgrep overfor barn og foreldre. Hvem av våre folkevalgte krever da bedre beskyttelse av barna? Et massivt krav om lovendring for telefonavlytting, medførte et brev til lederen av Justiskomitèen, Anne Marit Bjørnflaten, med kopi til de andre politikerne som står bak kravet om en umiddelbar lovendring.
 

Min henvendelse til Anne Marit Bjørnflaten 02.12.05:

Til Anne Marit Bjørnflaten, leder av Justiskomiteen.

Som leder av Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR), prøver jeg å følge med på det meste som skjer på det rettslige området. Jeg viser da til artikkelen i Aftenposten Åpner for avlytting med adresse: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1169702.ece

Det er virkelig flott at så mange av dere krever forandring for å lette avsløring av eventuelle menneskesmuglere. Vi er imidlertid mange personer som i utrolig mange år har prøvd å få forbedret forholdene i norsk barnevern. Hvorfor nekter dere å gripe fatt i våre skremmende barnevernsforhold? Er det verre at det skjer overgrep overfor utenlandske barn, enn at det skjer utallige overgrep mot landets egne barn og deres familier?

John Alvheim og flere av hans partikolleger har både påpekt og prøvd å få gjort noe med forholdene i mange år, men de har tydeligvis ikke greid å få det nødvendige flertall for å forbedre forholdene. Kan det være bedre muligheter blant dagens politikere, eller hvorfor er det så vanskelig å innse hvor uholdbar forholdene innen barnevernet og domstolene egentlig er? De som nekter å innse disse realitetene må dessverre være både blind og døv.

Som folkevalgt bør dere absolutt lytte til de omfattende erfaringer vi som barnevernkritikere har prøvd å videreformidle i mange mange år. Vi har for eksempel samlet enormt mye avslørende informasjon, så hvor mye stoff skal det være nødvendig å slå i bordet med, før dere blir nødt til å innse galskapen? Jeg kan faktisk påstå at norsk barnevern dessverre består av alt for mange maktsyke personer. Dere kan gjerne forklare meg hvilke andre personer som kan trives med å skille barn fra deres foreldre, samtidig som de både forfølger og tyranniserer enkelte foreldre som de ser ut til å velge ut. I lovverket står det klart og tydelig at det må påvises alvorlig omsorgssvikt, for å kunne foreta omsorgsovertakelse. Barnevernet og domstolene kan likevel nøye seg med generell omsorgssvikt, og til og med uten noen klar begrunnelse. Å bli fratatt sine barn uten å vite en klar grunn, er naturligvis direkte skremmende, men det skjer dessverre alt for ofte her i landet.

Det har nå i mange år vært omfattende fokus på skremmende forhold i barnevernet, og tilhørende mange store erstatningskrav. Ut fra våre erfaringer er imidlertid forholdene like uakseptable i dag, så hvorfor ikke prøve å unngå tilsvarende erstatningskrav i de kommende år? Jeg mener det må være et hovedkrav til dere som folkevalgt, at dere prøver å forbedre de samfunnsforhold som dessverre ikke fungerer. La oss nå se at dere også griper fatt i de absolutt nødvendige forbedringer av våre barnevernsforhold. I den viste artikkel står det ”Utålmodige politikere”, og jeg håper altså dere er like utålmodige når det gjelder å forbedre de uverdige forhold som norsk barnevern dessverre er ansvarlig for.

Vi er ellers mange som foreslår at både barnevernet og Fylkesnemndene må nedlegges i sin nåværende form i alle fall. Et minstekrav også her i landet, er at menneskerettighetene skal ivaretas, og de brytes dessverre temmelig ofte både i barnevernet og i våre domstoler mer generelt. Slik skal det naturligvis ikke kunne fortsette, hvis bare dere utfører den oppgaven dere har påtatt dere som folkevalgt. Det må da finnes både fornuft og kunnskaper blant de valgte politikere, eller kan det være andre forhold som påvirker hva dere skal mene og gjøre?

Jeg mottar gjerne en tilbakemelding, og står mer enn gjerne til tjeneste både med ytterligere informasjon og dokumentasjon. Jeg kan påpeke at jeg opptrer helt nøytralt både i barnevern og rettslig sammenheng. Mitt krav er bare mest mulig rettferdighet både for barn og foreldre og for vanlige borgere ellers!

Ha en riktig god dag!

Med vennlig hilsen
Noralf Aunan
Leder for FBR

 

Svar fra lederen av Justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten 15.12.05:

Kjære Noralf Aunan!

Jeg takker for mailen ang barnevernet. Jeg er imidlertid av den oppfatning at barnevernet fungerer godt, og at vi heller burde bygget barnevernet ut, og ikke ned. Ett av de gjenomgående forholdene undersøkelser f eks viser i forhold til innsatte i norske fengsel, er at flertallet av dem opplevde en så tøff oppvekst at de hadde eller burde ha blitt fanget opp av barnevernet. Dette sier mye om viktigheten av barnevernet!

Det er sikkert eksempler på saker der barnevernet ikke har fungert så godt som det burde, men min største bekymring er at barnevernet ikke har nok ressurser til å fange opp alle barn som har behov for det.

Vennlig hilsen

Anne Marit Bjørnflaten
Leder for Justiskomiteen

 

Ny henvendelse til Bjørnflaten 18.12.05:

Hei igjen Anne Marit Bjørnflaten!

Jeg takker for tilbakemeldingen, men dessverre må jeg påstå at svaret er temmelig avslørende for lederen av Justiskomiteen. Jeg fokuserte også på våre rettslige forhold mer generelt, men den rettslige delen er altså totalt utelatt. Barnevernsovergrepene er faktisk avhengig av medhold i de rettslige organer, så derfor er det tvingende nødvendig at dere i Justiskomiteen ser nærmere på vårt uakseptable rettsvesen. Første skritt bør da være å nedlegge Fylkesnemndene. En slik rettsinstans som kan gi medhold til barnevernet uten noen form for beviste påstander, og i over 90 % av sakene, medfører bare unødvendig store psykiske belastninger og unødvendige kostnader. Det er altså temmelig få saker som stopper med avgjørelsen i Fylkesnemnda, og slikt tidsspille er spesielt viktig når det gjelder å skille barn og foreldre.

Justiskomitèlederen er altså av ”den oppfatning at barnevernet fungerer godt.” Jeg er da spent på hvordan Bjørnflaten vil dokumentere en slik påstand. Hvor finnes de evaluerte statistiske resultater av alle barnevernstiltak og institusjoner, som kan bevise at norsk barnevern fungerer så godt? Hvorfor er det ikke fremlagt slike klare og utmerkede resultater for alle granskningskommisjoner som har vurdert og fortsatt vurderer hva som har skjedd i barnevernet her i landet?

Finnes det for eksempel en eneste barnevernsinstitusjon her i landet, med et førstekasses behandlingsopplegg, som virkelig hjelper de fleste barn og ungdommer tilbake som fornøyde og selvstendige samfunnsborgere? Hvis det først finnes en slik institusjon, så bør naturligvis alle kunne benytte et tilsvarende opplegg. Mine erfaringer er dessverre meget skremmende når det gjelder de forskjellige institusjoner. Det avsløres alt for ofte uakseptable forhold, og hvorfor rømmer så mange fra de forskjellige enhetene? TV-dokumentaren fra Lindøysenteret utenfor Stavanger viste heller ingen eksemplarisk institusjon, så hvor finnes de som fungerer så utmerket? Man får dessverre ikke engang svar på en seriøs henvendelse til en slik enhet.

Hvordan kan det ellers være mulig for folkevalgte å overse alle de erfaringer om barneverns- og rettsovergrep som dokumenteres daglig? Det finnes også uante mengder med skandaløse og selvopplevde erfaringer som er beskrevet. Det finnes til og med mange bøker og omfattende forskningsresultater som avslører litt av det totalt uakseptable som skjer i barnevernet. På nettstedet: www.barnasrett.no vises det for eksempel til 2 meget aktuelle bøker på første side. Ellers finnes det store mengder med erfaringsmateriale fra mange år tilbake.

På hjemmesidene: www.sfm.no, www.nkmr.org, www.likestilling.com og www.rettsnorge.no finnes det også avslørende lesestoff for mange måneders sammenhengende lesing.

Det er altså helt vanlig at barnevernet ikke trenger å bevise sine påstander, men enhver politiker må naturligvis innhente de opplysninger man eventuelt mangler, slik at man slipper å avsløre sine manglende kunnskaper i skriftlig form i alle fall.

Jeg foreslår at Justiskomiteen konsentrerer seg om å forbedre de uakseptable rettslige forhold, men at dere også støtter opp om de høyst nødvendige forbedringer av barnevernet. Det er naturligvis en skam at både John Alvheim og resten av oss barnevernkritikere har vært nødt til å advare enhver mot å ha noe med norsk barnevern å gjøre. Er det ikke dere som folkevalgt som skal følge med på hvordan vårt samfunn fungerer, og virkelig bidra til å bedre de forhold som ikke er som de bør være? Kan det være jeg og mine meningsfeller som har misforstått den oppgave en folkevalgt har?

Da håper jeg på en både snarlig og seriøs tilbakemelding denne gang, og gjerne fra flere av dere som var så opptatt av å åpne for avlytting. Det er tydeligvis mulig å gjøre noe, når dere virkelig brenner for en sak.

Med vennlig hilsen
Noralf Aunan
Leder for FBR