BarnasRett 07.05.07

 

Barnevernet og tvang


Av Olav Mjelde, Bergen.

 

Peter CC Ledzbor går (BA, 23. april) mot mitt innlegg fra 19. april om overgrep i barnevernsinstitusjoner. Han spør med hvilken rett og viten jeg kan beskrive barnevernet som et skakkjørt maktapparat.

Det er beklagelig at Ledzbor altfor lettvint avfeier som «subjektiv» en viktig brukerundersøkelse som avdekket overgrep i barnevernsinstitusjoner. Det bør presiseres at den nevnte brukerundersøkelsen blant ungdom i barnevernets langtidsinstitusjoner var utarbeidet i mai 2006 av Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) på oppdrag fra Barne- og Familiedepartementet.

Når så mange som elleve prosent av de drøyt 400 ungdommene som ble intervjuet ga uttrykk for at de ikke følte seg trygge på institusjonen på grunn av noen av de voksne, og tolv prosent sa at de ikke følte seg trygge på grunn av de andre ungdommene, var dette varselstegn om tilstander på institusjoner som Barne- og Familiedepartementet burde ha tatt på alvor da rapporten kom.

Det måtte dessverre et dødsfall og et knivdrap på to forskjellige institusjoner til for at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skulle varsle en fullstendig gjennomgang av barnevernet. Disse tragiske hendelsene kunne ha vært unngått, hvis myndighetene hadde handlet i tide.

Den siste tiden har media rapportert flere hendelser av barn som rømmer fra barnevernsinstitusjonene hvor de har vært plassert. Aftenposten skrev i februar i år at 180 unge rømte til sammen 759 ganger i fjor bare i Oslo og omegn. Er dette til å undres over når man leser i ovennevnte rapport at de fleste ungdommene ikke ønsker å bo på institusjon?

Jeg tror at vi er ved kjernen i problemet, når Ledzbor innrømmer at ungdommene mislikte å være plassert under tvang. I stedet for å innse at institusjonsplassering ikke fungerer for disse barna, vil nå myndighetene forsøke å løse problemet med enda mer inngripende tiltak og økt bruk av tvang, og Barneombudet vil jo helst låse barna inn.

Jeg tror at de fleste leserne vil dele min bekymring for de barna som oppga at de har blitt utsatt for mobbing av de voksne på institusjonen. Især tenker jeg på de 12 ungdommene som fortalte at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep av noen som jobbet i institusjonen, og de 33 som oppga at de voksne hadde slått eller sparket dem. Tross Ledzbors forsikringer om at han og hans kolleger gjør en så god jobb som mulig - noe jeg ikke betviler - mener jeg at det er i barnas interesser at media og samfunnet for øvrig stiller kritiske spørsmål om barnevernets prinsipper og metoder.

#

Innlegg i Bergensavisen 30. april 2007. Gjengis her med tillatelse.