Åpen mail til Verdens Gang v. journalist Katrine Lia
Hei
Viser til dette oppslaget: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=113954 publisert 25.04.06En av journalistikkens grunnregler, i likhet med metodekrav man stundom også stiller til andre yrkesgrupper, er å skille mellom genrene. Dette gjelder f.eks skillet mellom Referat og Tolkning. Når VG skriver at foreldrene i denne konkrete saken, heretter kalt "Fredrikstad-saken", henger ut barna sine, kan uttrykksmåten tyde på at foreldrene med sine nettpubliseringer av akter fra en pågående barnevernssak, ønsker å sverte sine barn med intime opplysninger. Viljesbestemmelsen i valg av uttrykksmåte er VGs valg, ikke nødvendigvis foreldrenes. Det kan forsåvidt tenkes at foreldrene handler mot bedre vitende, men det tar ikke VGs oppslag høyde for, da man ikke skiller mellom referat, dvs nøktern gjengivelse av faktaforhold til forskjell fra mer vurderingspregede utsagn.
VGs opplag er ensidig vinklet med kun kilder som representerer ett syn på bruk av nettpublisering av saksopplysninger i en konkret sak. Ingen med motstridende synspunkter slipper til. Jeg har fulgt denne saken en tid og har hatt tilgang til saksdokumenter som overbeviser meg om at barnevernet i denne konkret saken er i ferd med å begå et overgrep mot familien - både barna og foreldrene. I sakens anledning, en del av saken er nå til behandling i fylkesnemnda hvor barnevernet prøver å ta fra familien tre barn, har jeg utarbeidet et notat basert på lesning av tre sakkyndige erklæringer (to rapporter + et såkalt notat) hvor jeg har gått metodisk til verks for å finne ut om det faglige grunnlaget for barnevernets ønske om å ta fra familien flere av deres barn holder mål.
Hvis VG er interessert i en mer metodisk gjennomgang av deler av sakskomplekset antar jeg det er greit for familien at VG kontakter meg for å supplere sitt ensidig vinklede oppsalg med opplysninger om på hvilket tvilsomt grunnlag barnevernet går til sak mot familien. Spesielt interessant er de sakkyndige rapportene. Som et eksempel kan nevnes at den sakkyndige hadde tre hjemmebesøk på tilsammen 45 minutter hvoretter den sakkyndige anbefaler omsorgsovertakelse. Den sakkyndiges beskrivelse av familien må være svært nær grensen for injurier iht straffeloven etter mitt ringe lekmannsskjønn. Beskrivelser av psykopatologi og påstått samfunnsnormavvik er gjennomgående trekk ved psykologens fremstilling. Hvis VG er interessert, er det bare å ta kontakt slik at sakens dimensjoner blir mer nyansert.
Gitt at VG er interessert i å skaffe seg kunnskap fra begge sider av konfliktaksen - vern av den private biologisk kjernefamilie vs offentlig legitimert familielobotomi med tilslutning fra samfunnets hvite riddere hos Barneombud og Redd Barna - bør det være overkommelig for landets største avis å se at når familien på sin originale måte velger å nettpublisere deler av sakskomplekset, er kanskje grunnen at rettssikkerhetsgarantiene i fylkesnemnd og rettsapparat ikke er tilstrekkelig ivaretatt, f.eks kvalitetssikring av sakkyndig arbeid. Jeg kjenner denne familien godt nok til å vite at de ikke ønsker å henge ut sine barn, jf VGs uttrykksmåte. Familien ønsker tvertimot å beskytte sine barn mot offentlig legitimert overgrep.
Medienes kildekritikkløshet og systemvennlighet er et problem for demokratiet når aviser som VG med sine ressurser ikke viser bedre evne til å nyansere oppslag som dette. Familien kjemper en kamp for å overleve mens VG løper systemovergripernes ærende ved å fordømme familiens strategier. Når ikke mediene kan stille opp som selvstendige uavhengige korrektiver til systemmakten, må private familier og motkulturelle nettverk vise ansvar. Dette innebærer konkret at vi tar i bruk internettverket og publiserer det stoffet vi mener allmennheten har interesse av å kjenne til. Våre intensjoner er å beskytte familiens integritet. Er dette for vanskelig for VG?
Jeg forventer at VG nyanserer sitt oppslag, og stiller min kunnskap om denne konkrete saken og andre familiesaker til disposisjon. Hvis VG ønsker å ta opp spesielt bruken av sakkyndige erklæringer i familiesaker, har jeg mer enn nok av eksempler på elendig håndverk fra psykologers side. Det notatet jeg har utarbeidet i nærværende saks anledning vil ikke usannsynlig bli nettpublisert sammen med de tre rapportene (to erklæringer + et notat). Navn på familiemedlemmer vil bli anonymisert, men navn på psykologen som har forfattet rapportene vil selvsagt lyse med store bokstaver. Når VG bruker spalteplass på å gjengi barneombud og psykolog Reidar Hjermanns synspunkter, burde kanskje VG ha reflektert en smule om det er fagfolkenes beskyttelse som teller mer enn beskyttelsen av de aktuelle barnas interesser. Plukk råttent sakkyndigarbeide får passere fordi der er ingen kvalitetssikring, verken barneombudet eller andre psykologer bruker sin posisjon i medieoffentligheten til å argumentere for bedring av sakkyndiges metodiske ferdigheter, f.eks å unngå tilbøyeligheten til å blande sammen Fakta og Vurdering, ideologiske slagsider og svikt i kildekritisk etterrettelighet.
Tar VG utfordringen, eller må lekfolk rydde opp i galskapen?
Denne mailen er kalt "Åpen mail" hvilket betyr at den ikke usannsynlig blir lagt ut på nett. Det er selvsagt intet i veien for at VG v/journalist Katrine Lia svarer på min mail, og dermed viser imøtekommenhet overfor de synspunkter jeg fremmer. Kanskje ser VG at det også er i VGs egen interesse å nyansere mer enn hva de har gjort i dagens oppslag. For ordens skyld: VG vil om man svarer meg pr epost ikke risikere at jeg videreformidler og evt publiserer VGs svar medmindre VG selv sier at dette er greit. Dette skal VG kunne føle seg trygg på. Såpass reale får vi være overfor landets største avis.
Mvh Ole Texmo
http://www.krisesenter.org/~texmo/ (Texfiles: Du tror det når du tar deg tid til å lese)