BarnasRett 30.12.07

 

Moderne menneskehandel

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 

Med riksavisoverskrifter som ”Barnevern på anbud” og ”Tjener millioner på barnevern” har forholdene i en av våre nye vekstnæringer blitt aktualisert. At barn er blitt handelsvare er forutsigbart inntil det overtydelige. Barnevernet er blitt et mangehodet troll som under dekke av å ville sikre barn trygge omsorgsvilkår, griper uhjemlet inn i folks privatliv og trakasserer vanlige skikkelige folk med trusler om omsorgsovertakelse hvis de ikke tilpasser seg A4-konformiteten. Effekten av tiltak og vedtak dokumenteres aldri; kvalitetssikring og metode er fremmedord. Nivået på fagfolkene er faretruende lavt. Menneskelige hensyn og sunn fornuft er tabuer.

Barnevernets virksomhet får ta sin del av skylden for at retts- og velferdsstat undergraves ”til barnets beste”, all den tid barnevernets legitimitet ikke problematiseres. Midlene som tilflyter barnevernet er tilnærmet ubegrenset; påstått omsorgssvikt er blitt big business med institusjoner, behandling og utredning som genererer mengder av jobber. Unødvendige tiltak for å opprettholde psykonomenes demokratur og markedsandeler koster samfunnet store summer. Å investere i velferdsstatens egne institusjoner har vært akseptert konsensuspolitikk på tvers av partigrensene siden Ragnar Frisch fikk Nobels økonomipris.

Veksten i barnevernets virksomhet reflekterer ikke nødvendigvis reelle behov i et høyt utviklet samfunn. Barnevernets guru Kari Killén hevder at hvert fjerde norske barn lider av omsorgssvikt. Når hun skal gjenta sin udokumenterte påstand, er omsorgssvikten blitt både grov og alvorlig. I sin struktur er slik mytebygging om store forekomster av omsorgssvikt ikke ulik omfangstallene for vold og overgrep mot kvinner og barn hvor mørketallene får vokse uhemmet. Vi har å gjøre med vekstnæringer hvor det brukes summer på markedsføring og samfunnskontakter for å bygge nettverk og omdømme, samtidig som angiverkulturen dyrkes i stort og smått.

Vår nye barneminister ønsker seg 16.12.07 ”ikke en verden der barn betraktes som en handelsvare, heller ikke innen barnevernet” (”Barnevern og business”). Hun om det. Det er naivt å tro at ikke barnevern utvikler seg på samme måte som utviklingshjelp: som business fordekt som omsorg og solidaritet med de påstått svake og utsatte. Barnevernets virksomhet undergraver respekten for den biologiske kjernefamilie. Heller enn å støtte familien når og hvis den trenger hjelp, ødelegger barnevernet forholdet mellom barn og foreldre. Fosterhjem er lukrative geskjefter. Med kurser, tilskudd til avlastning og behandling for de skadede barna blir det flere psykonomjobber. Tør mediene gå inn i denne materien med kritisk blikk?