Barnevernets bruk av sakkyndige viser ofte at det her handler om rene bestillingsverk fra barnevernets side. Dermed har den sakkyndiges arbeid overhodet ingen verdi som fagmateriale, og burde vært avvist i barnevernssaker.

Vi har valgt å eksemplifisere barnevernets bruk (les: misbruk) av sakkyndige i barnevernssaker ved å vise til psykolog Anne Poulsson sin merittliste. Poulsson fremstår – som vi vil vise - uten troverdighet og integritet, og burde aldri mer få lov til å figurere som sakkyndig. Antakelig er alle hennes rapporter mer eller mindre forsettlige forvrengninger av sannheten. Dette stiller oss overfor følgende spørsmål: har hun handlet straffbart, jf strl § 163 som omhandler falsk forklaring?

Denne gjennomgangen, som er oversendt oss av advokatfullmektig Herman Berge, viser de saker Poulsson har medvirket i og som er gjengitt i Lovdata.

Konklusjonen finnes helt til slutt i notatet.

Psykolog Anne Poulsson opptrer i 33 saker i Lovdata

1. Sak nr 1. 010703 (HR)
   1. Saken gjaldt gjenopptakelse av straffesak – incest 1989.
   2. overlege Helge Michalsen i Oslo konkluderte med stor sannsynlighet for overgrep
   3. psykolog Ingebjørg Hestetun ble informert av Michalsen. Hestetun anmeldte forholdet til politiet

                                                               i.      Hun var rettsoppnevnt sakkyndig da saken gikk for lagmannsretten for første gang, og var vitne når saken gikk for annen gang. Ble frifunnet av lagretten (Jury)

4. psykolog Anne Poulsson var rettsoppnevnt sakkyndig da saken gikk for annen gang.

                                                               i.      hennes erklæring bygger på Michalsens konklusjon om at medisinske funn taler for overgrep.

                                                              ii.      Ble dømt av lagretten (uten jury)

                                                            iii.      I gjenopptakelsessaken anførte aktor at…uttalelser fra Anne Poulsson har solid bevisverdi

                                                            iv.      Dette sier Høyesterett om Poulssons konklusjon: Slik jeg ser det, må Michalsens medisinske undersøkelse og uttalelse ha hatt en avgjørende betydning for Poulssons konklusjon. Mye taler for at fravær av Michalsens konklusjon ville ha ført til andre vurderinger og en annen konklusjon fra Poulssons side.

5. Vedkommende fikk gjenopptatt sin sak.

2. Sak nr 2: Rt-2002-327
   1. Saken gjelder § 4-12 – omsorgsorvertakelse
   2. I ankesaken for Høyesterett, avla Anne Poulsson sin rapport som konkluderte med omsorgsovertakelse.
   3. Kommuneadvokaten sier:

                                                               i.      Selv om en del problemer er dempet, består hennes psykiske problemer, som blant annet gir seg utslag i manglende evne til å se Cs behov og sette egne behov til side. C er skadet på grunn av den mangelfulle psykiske omsorgen, og har et særlig omsorgsbehov.

                                                              ii.      D har nok skapt bedre struktur på noen områder, men kan ikke kompensere tilstrekkelig for manglene i omsorgen, blant annet fordi han benekter feil hos A

                                                            iii.      Disse to uttalelsene er identiske med dem som er gitt i Killi-saken

                                                            iv.      For å sikre en normal personlighetsutvikling er det derfor nødvendig å overta omsorgen (Hva er en normal personlighetsutvikling?).

4. I lagmannsretten uttalte flertallet at frivillige hjelpetiltak fra barnevernet vil strande på manglende samarbeidsvilje fra As side.

                                                               i.      Også dette er likt med hva som er sagt i Killi-saken

5. Mindretallet uttalte også at: hvis den faktiske situasjon som mindretallet la til grunn, skulle innebære «alvorlige mangler», ville vilkårene for omsorgsovertakelse være til stede i et meget stort antall tilfeller.
6. Høyesterett sier i denne saken:

                                                               i.      De sakkyndiges vurderinger bygger på dokumenter i saken, direkte kontakt[1] med de berørte personene i januar i år, foruten på de sakkyndiges faglige innsikt og erfaring.

                                                              ii.      Konklusjonene virker godt underbygd, og de er klare. Jeg mener at de sakkyndiges vurderinger må veie tungt i denne saken, slik det også er gitt uttrykk for blant annet i sakene i Rt-1982-764 og Rt-1987-805.

7. Høyesterett sier videre:

                                                               i.      Psykolograpporten konkluderer med at hun har svakheter både evnemessig og i sin personlighet

                                                              ii.      Og en stor grad av impulsivitet, ustabilitet og manglende forståelse av barns grunnleggende behov

                                                            iii.      Det kan derfor være vanskelig eller lite meningsfullt å skulle bestemme om en svikt overfor barnet kommer fra svake evner eller en personlighetsforstyrrelse

                                                            iv.      Hvis problemer påpekes av andre, projiserer [ hun ] straks ansvaret over på de som påpeker problemet. Problemet oppfattes å bli skapt av den som påpeker det. Dette blir straks oppfattet som en ondsinnet handling rettet mot henne. Hvis hun da blir sint, kan hun gå til motangrep, hovedsakelig verbalt

                                                             v.      Det reageres også mot barnets tilknytningskapasitet

3. Sak nr 3: Rt-1994-1398
   1. psykologene Anne Poulsson og Lillian Borge ble oppnevnt som sakkyndige for sosialutvalget.
   2. Moren i denne saken, var blitt overtatt av barnevernet i en alder av 12 år
   3. Uttalelser fra Poulsson

                                                               i.      følelsesmessig umoden, fungerer svært lavt intellektuelt, og mangler selvstendige tanker og perspektiver på sin tilværelse,

                                                              ii.      Det er urealistisk å forvente at hun - selv med støtte fra sin mann og eventuelle andre kan makte å stimulere et lite barn, eller gi det en forsvarlig oppvekst

                                                            iii.      Faktorer som ut fra forskning og erfaring kunne bedre foreldrenes utsikter på noe lengre sikt, mangler helt.[2]

4. Sak nr 4: Rt-1994-1105
   1. I denne saken ble Anne Poulsson oppnevnt – foreslått av RA – som sakkyndig for Høyesterett

                                                               i.      Uttalelser fra rapporten for HR

1.       Hun appellerer sterkt til omsorg og hjelp der hun finner velvillige voksne. Den typen atferd hos barn på Cs alder tyder på at omsorgen for henne har vært tilfeldig og utilstrekkelig.

2.       Mor har ikke vært psykologisk tilgjengelig, er hovedargumentet for å frata omsorg

                                                              ii.      Omsorgsvedtaket ble deretter opphevet. Retten hørte bl.a. på Psykolog Wenche Jørgensen, som en rekke ganger har gått for tilbakeføring, eller ikke omsorgsovertakelse

5. Sak nr 5: Rt-1992-1234
   1. I denne incestsaken – gjenopptakelsessak fra 1984 – dreier det seg om dommeravhør av fornærmede, hvor Anne Poulsson var til stede, og hvor hun har påvirket en uerfaren dommerfullmektig.

                                                               i.      I følge fornærmede selv, så har Poulsson gjort følgende:

1.       har flere ganger gjentatt at han ikke orket presset fra barnevernet og derfor snakket dem etter munnen. På tidspunktet for dommeravhørene var han så innprentet med hva han skulle si at han automatisk forklarte seg utfra det han hadde levd med i ukevis

                                                              ii.      Fikk ikke tatt opp saken igjen

6. Sak nr 6: Borgarting lagmannsrett 15.08.02
   1. Saken gjelder omsorgsovertakelse
   2. Fylkesnemnda oppnevnte ikke sakkyndige. Anne Poulsson var engasjert av barnevernet. Og skrev rapport i tråd med barnevernets ønsker, i samarbeid med psykolog Fredrikke Lynum
   3. Mot protesten av ikke rettsoppnevnte sakkyndige, svarer kommuneadvokaten:

                                                               i.      Psykologene Fredrikke Lynums og Anne Poulssons sakkyndigarbeid avviker ikke fra hvordan de ville arbeidet i forhold til en rettslig oppnevning[3]

4. I denne saken var det ikke oppnevnt sakkyndig for tingretten. Det var tilstrekkelig med den omfattende sakkyndig utredning
5. Lagmannsretten kan ikke se at den omstendighet at disse har utført arbeidet etter oppdrag fra barneverntjenesten, medfører at det nå bør oppnevnes egen sakkyndig for tingretten

7. Sak nr 7: Borgarting lagmannsrett den 27.06.02
   1. Mor var heroinmisbruker, hvor Poulsson mente at barnet burde komme tilbake til mor.
   2. psykolog Anne Poulsson, la imidlertid nemnda til grunn at moren, i tillegg til sitt rusproblem, trengte å arbeide med personlige problemer, slik som bl.a. selvusikkerhet og angst, selvstendiggjøring og frigjøring fra sin ektefelle.

                                                               i.      Det viser seg nå at Poulsson i nær alle saker faller ned på mors personlige problemer. Også i denne saken

                                                              ii.      Tilknytning til mor og datter er ikke særlig sterk, også en gjenganger

                                                            iii.      Psykolog Steinar Engebretsen og professor Kjell Flekkøy har på sin side vurdert tilknytningen mellom mor og datter som god

3. Poulsson og Lynum arbeidet også sammen i denne saken.
4. De skriver i sin rapport om tilknytningen mellom E og moren:

                                                               i.      Hun (Mor) begrenser Es mulighet til fritt å forholde seg til andre som er tilstede. »

5. I andre rapporter skriver hun at det er skadelig at barnet søker kontakt med fremmede.

8. Sak nr 8: Borgarting lagmannsrett 040102
   1. Saken gjelder omsorgsovertakelse
   2. Anne Poulsson avga sin rapport i 1997.

                                                               i.      Barnet var mimikkfattig. alvorlige mangler ved foreldrenes evne til følelsesmessig innlevelse i barna, til å vente på og reagere adekvat på deres signaler og til å stimulere og strukturere deres liv i hjemmet.[4]

3. Foreldrene tapte

9. Sak nr 9: Borgarting lagmannsrett 29.06.01
   1. Saken gjelder omsorgsovertakelse
   2. Anne Poulsson sier igjen og igjen

                                                               i.      Tilknytningsvansker, og problemer med følelseslivet.

                                                              ii.      har ikke tillit til at andre vil ham vel og han har et dårlig selvbilde

                                                            iii.      fare for at han blir rotløs og med en indre, eksplosiv kraft.

                                                            iv.      han har alvorlige forstyrrelser i følelseslivet og at han har problemer med å knytte seg til andre. Han kan få adferdsproblemer senere i livet

3. Konkluderer med omsorgsovertakelse

10.  Sak nr 10: Borgarting lagmannsrett den 12.06.01
    1. Saken gjelder påstand fra mor om incest utført av far. Det finnes ingen beviser.
    2. Poulsson ble oppnevnt som sakkyndig, og skrev rapport, tydeligvis imot at faren skal ha kontakt med barna.

11. Sak nr 11: Borgarting lagmannsrett kjennelse den 28.02.01
    1. Saken gjelder påstand om incest utført av far. Sak henlagt av politiet. Sak likevel benyttet i samværssakn
    2. Ukjent hva Poulsson gjorde

12. Sak nr 12: Borgarting lagmannsrett dom av 14.02.01
    1. Saken gjaldt tilsyn
    2. Anne Poulsson anbefalte fortsatt tilsyn
    3. Lagmannsretten sa at det ikke var nødvendig

13.  Sak nr 13: Borgarting lagmannsrett dom av den 24.09.99
    1. Saken gjaldt samvær far i Norge – mor og barn i Botswana
    2. Anne Poulsson anbefalte ikke samvær
    3. Hun fikk gjennomslag

14. Sak nr 14: Borgarting lagmannsrett dom av den 05.03.98
    1. Saken gjaldt samvær for far
    2. Anne Poulsson anbefalte ikke samvær
    3. Hun fikk ikke gjennomslag for dette – samværsretten kunne ikke fratas i sin helhet

15.  Sak nr 15: Borgarting lagmannsrett dom av den 03.07.97
    1. Saken gjaldt samvær for far
    2. Anne Poulsson anbefalte helst ikke samvær – men noen få timer i måneden kunne ikke skade
    3. Hun fikk gjennomslag i retten

16. Sak nr 16: Borgarting lagmannsrett kjennelse av 22.06.96
    1. Saken gjaldt samvær for far
    2. Anne Poulsson var engasjert av barneverntjenesten i Fredrikstad
    3. Poulsson var sterkt bekymret for samvær
    4. Hun fikk ikke gjennomslag i retten

17. Sak nr 17: Borgarting lagmannsrett dom av 28.06.96
    1. Saken gjaldt omsorgsovertakelse
    2. Anne Poulsson var oppnevnt som sakkyndig
    3. Poulsson anbefalte at omsorgen ikke skulle gå tilbake, da det nå var gått to år siden overtakelsen, Jo oftere en flytter et kontaktskadd barn, jo dypere vil skaden befeste seg og jo vanskeligere vil det være å utbedre den.
    4. Hun fikk gjennomslag i retten

18. Sak nr 18: Borgarging lagmannsrett dom av 15 .12.95
    1. Saken gjaldt omsorgsovertakelse
    2. Anne Poulsson var oppnevnt som sakkyndig for retten
    3. Mor hadde ved fødsel et midlertidig problem, som gikk over.
    4. Ikke i tvil om at det beste for barnet er å bli igjen i fosterhjemmet
    5. Enhver flytting vil kunne være skadelig
    6. Hun fikk gjennomslag i retten

19. Sak nr 19: Borgarting lagmannsrett kjennelse av 04.09.95
    1. Saken gjaldt samvær med far
    2. Anne Poulsson ble engasjert av barneverntjenesten i Oslo.
    3. Hun fant at barna snakket sant, at de ble slått, i tråd med hvordan barneverntjenesten så på saken
    4. Retten nektet ikke samvær

20.  Sak nr 20: Eidsivating lagmannsrett dom av 06.02.01
    1. Saken gjaldt omsorgsovertakelse
    2. Anne Poulsson ble engasjert av barneverntjenesten
    3. Anne Poulsson konkluderte med omsorgsovertakelse
    4. Hun fikk gjennomslag i retten

21. Sak nr 21: Eidsivating lagmannsrett dom av den 10.05.93
    1. Saken gjaldt samvær med far
    2. Gutt 9 ½ år.
    3. Mor anmeldte far for incest. Sak henlagt
    4. Anne Poulsson sier at det vil være en psykisk belastning som vil gå ut over guttens trygghetsfølelse, dersom far gis samvær med sønn.
    5. Anne Poulsson tilrår ikke samvær
    6. Hun fikk rettens medhold

22. Sak nr 22: Eidsivating lagmannsrett kjennelse av den 09.02.93
    1. Saken gjaldt samvær med far
    2. Mor anmeldte far for incest.
    3. Anne Poulsson ble oppnevnt av partene i fellesskap
    4. Anne Poulsson konkluderte med at det var overveiende sannsynlig at datter var seksuelt misbrukt, og at det var overveiende sannsynlig at far var gjerningspersonen
    5. Anne Poulsson frarådet videre samvær
    6. Hun fikk rettens medhold

23. Sak nr 23: Eidsivating lagmannsrett dom av 25.09.92
    1. Saken gjaldt samvær med far
    2. Mor anmeldte far for seksuelle overgrep
    3. Anne Poulsson oppnevnt som rettens sakkyndige
    4. Anne Poulsson konkluderte med at datteren har vært utsatt for seksuelle overgrep, og at det er far som står bak
    5. Anne Poulsson konkluderte deretter med at det ikke måtte gis samvær i noen form
    6. Hun fikk rettens medhold

24. Sak nr 24: Gulating lagmannsrett tilleggsdom 14.12.99
    1. Saken gjaldt erstatning etter incest
    2. Anne Poulsson ble oppnevnt av retten som sakkyndig
    3. Vedkommende overgriper, antakelig far?, ble dømt for overgrep
    4. Anne Poulsson konkluderte med grovere overgrep enn det domstolen hadde funnet bevist. Dette ble Poulsson naturlig nok ikke hørt i, jf det kontradiktoriske prinsipp
    5. Anne Poulsson har i denne saken uttalt at hun aldri har sett alvorlige skader
    6. Anne Poulsson hevder at skadebildet stammer fra seksuelle overgrep i en vanskelig omsorgssituasjon
    7. Skadene kan ikke forklares på annen måte, konkluderer hun
    8. Hun fikk rettens medhold

25. Sak nr 25: Hålogaland lagmannsrett dom av den 13.10.00
    1. Saken gjaldt omsorgsovertakelse, og samvær etter dette
    2. Utgangspunktet var en barnefordelingssak
    3. Anne Poulsson ble engasjert av barnevernet
    4. Barnet er kontaktskadet, med udiskriminerende atferd overfor fremmede
    5. Ingen hadde oppfattet barnet som skadet, før Poulsson ble engasjert.
    6. Anne Poulsson anbefalte omsorgsovertakelse
    7. Hun fikk rettens medhold

26. Sak nr 26: Borgarting lagmannsrett dom av den 03.12.01
    1. Saken gjaldt utuktig omgang med en pike
    2. Anne Poulsson ble engasjert av barnevernet i Oslo i denne saken
    3. Anne Poulsson opptrådte som sakkyndig vitne for lagmannsretten
    4. Anne Poulsson vitnet i tråd med påstandene
    5. Hun fikk rettens medhold

27. Sak nr 27: Gulating lagmannsrett dom av den 19.04.02
    1. Saken gjaldt erstatningssak – utuktig omgang med en pike, over en periode på 5 år
    2. Anne Poulsson ble oppnevnt som rettslig sakkyndig for lagmannsretten
    3. Anne Poulsson vurderte barnet som nå var 10 år; at hun var skadet for resten av livet, og at det var tvilsomt om hun kunne gjennomføre videregående utdannelse, og komme i arbeid

                                                               i.      Dette har hun også uttalt mht E.K. Killi. E.K. fikk fast arbeid ikke lenge etter at Poulsson konkluderte med at hun aldri ville kunne få seg arbeid

4. Anne Poulsson konkluderte med årsakssammenheng mellom overgrep og skadefølgene
5. Anne Poulsson mener at det mest optimale som kan oppnås er at fornærmede vil kunne få seg arbeid på en vernet bedrift
6. Retten dømte i medhold av de sakkyndiges rapport

28. Sak nr 28: Gulating lagmannsrett dom av den 12.01.01
    1. Saken gjaldt utuktig omgang med fire døtre
    2. Anne Poulsson var oppnevnt som rettslig sakkyndig for lagmannsretten
    3. Anne Poulsson bekreftet og utdypet døtrenes tilstand som var beskrevet i herredsrettens dom.
    4. Vedkommende ble dømt i medhold av Poulssons rapporter

29. Sak nr 29: Gulating lagmannsrett dom av den 01.10.99
    1. Saken gjaldt utuktig omgang med stebarn
    2. Anne Poulsson ble oppnevnt som rettens sakkyndige
    3. Anne Poulsson konkluderte med at barnet er sterkt skadet, psykisk, og at hun er påført « alvorlige skader i sin psykiske utvikling på alle de områder som er sentrale for et barns utvikling.

                                                               i.      Dette er en svak gjenganger for Poulsson, jf på alle områder, uten å nevne områdene, og presisere.

4. Vedkommende ble dømt i medhold av bl.a. Poulssons rapport

30. Sak nr 30: Hålogaland lagmannsrett kjennelse av den 02.02.99
    1. Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av straffesak
    2. Domfelte var dømt for overgrep mot sønn i 1984
    3. Anne Poulsson hadde snakket med gutten i 1984, hvor han hadde fortalt om overgrepene.

                                                               i.      Poulsson vurderte ham som en helt vanlig 10 åring.

                                                              ii.      Videre beskrev hun: Han var pratsom, blid og åpen og lett å få kontakt med. Poulsson har forklart at hennes tilnærming til gutten ikke var å avdekke seksuelle overgrep

1.       Denne beskrivelsen av gutten stemmer lite med Poulssons beskrivelse av alle de barna som har vært gjenstand for overgrep. Disse barna beskrives som psykologiske vrak, som aldri vil kunne forventes å få utdannelse, som er innesluttede, med muskelspenninger, osv, som muligens kan få seg jobb på en vernet bedrift.

4. Anne Poulsson arbeidet den gang for BUP, og tilrådet at gutten ikke skulle reise hjem, etter samtale med henne.
5. Gjenopptakelsen ble avvist.

31. Sak nr 31: Oslo tingrett dom av den 05.07.03
    1. Saken gjaldt plassering av 17 år gammel pakistansk jente, antakelig pga stoffmisbruk
    2. Anne Poulsson var oppnevnt som meddommer
    3. Oslo kommune var en av partene, en av Anne Poulssons oppdragsgivere
    4. Fylkesnemndas vedtak om plassering, ble bifalt

32. Sak nr 32: Oslo tingrett dom av den 27.05.03
    1. Saken gjaldt omsorgsovertakelse
    2. Anne Poulsson var oppnevnt som meddommer
    3. Fylkesnemndas vedtak ble bifalt

33. Sak nr 33: Oslo tingrett dom av den 04.04.03
    1. Saken gjelder omsorgsovertakelse, klage på.
    2. Far mistenkt (av barnevernet) for seksuelle overgrep på to barn
    3. Ikke medisinske funn
    4. Anne Poulsson avga rapport sammen med Inger Knutssen
    5. Fylkesnemndas vedtak opprettholdt

Konklusjon:

Ved en gjennomgang av de 33 avgjørelser som jeg fant på Lovdata, finner man ingen avgjørelser hvor Poulsson ikke har konkludert til fordel for sin oppdragsgiver. Man kan dermed trygt konkludere med at Poulsson konsekvent konkluderer i tråd med oppdragsgivers ønsker og syn. Poulssons arbeid har derved – etter mitt syn – overhodet ingen verdi som fagmateriale, og er – slik det fremstår – naturlig nok uegnet – og endog skadegjørende – i barnevernssaker.

Poulssons arbeidsmetoder, og trangen til å konkludere med oppdragsgivers ønsker – noe som peker i retning av en subjektiv tilnærming av det materiale som hun anvender i sitt arbeid – må kunne benyttes som utelukkelsesgrunn hver gang Poulsson blir forsøkt oppnevnt i lignende saker.

Herman J Berge

Den 26. april 2004