Også en form for flukt:
De flytter hjem mot barnevernets vilje

 

Mot barnefaglige eksperters påstander om prognoser og barnets beste står ofte barna selv. Når de blir store nok til å både våge å sette seg opp mot tvangen, og til å kunne sette sin vilje igjennom, ignorerer de ikke sjelden både påtrykk, trusler og fristelser om penger og goder, og reiser resolutt hjem til sin egen familie.

I andre tilfeller venter de unge, med eller mot sin vilje, til de fyller 18 og kommer fri av barnevernets grep, og drar så fluksens hjem til sin egen familie. Påfallende er det at endel slike tidligere fosterbarn i voksen alder velger å bli boende hjemme hos sine foreldre lengre enn vanlig, eller bosetter seg nær foreldrene. Noen av dem kan fortelle at de ikke synes de har hatt noen barndom og ungdom når de har vært under barnevernet, og at de som voksne nærmest prøver å gjenoppleve den tapte oppveksten hos sine egne foreldre.

Barnevernets forkvaklede teorier og ideologier hindrer dem i å se dette for hva det er: uttrykk for at sin identitet finner de fleste i å være hos sine egne, i naturlig kjærlighet og samhørighet.

Flytter ut – barnevernet maktesløse
Barn som vil ut av fosterhjem og tilbake til egne foreldre, får ofte viljen sin selv om det blir påstått å ikke være til det beste for dem. En fersk rapport slår fast at fosterbarn tidvis overstyrer barnevernet. (Aftenposten 05.04.04)

Fosterbarn velger å flytte hjem til sine "dårlig fungerende" foreldre
- Det handler ikke om at barnevernet jobber dårlig, men om ungdommens vilje som blir veldig utslagsgivende. Hvem kan tvinge en 17-åring til noe denne ikke vil. Vårt poeng er at det, på grunn av manglende alternativ, tas beslutninger som ikke alltid er til ungdommens beste, sier sjefpsykolog Toril Havik ved Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet (Aftenposten 05.04.04)

Fosterhjemsbarn vil hjem
Barn som er tatt fra foreldrene sine og plassert i institusjoner og fosterhjem velger selv å flytte tilbake til sine biologiske foreldre. Barnevernet ser dette som et problem, og nekter å erkjenne viktigheten av biologisk tilknytning og tilhørighet.