Tyskerjentene og barna de fikk

 

Det er anslått at mellom 50.000 og 100.000 norske kvinner hadde et forhold til tyske eller østerrikske soldater under krigen. De færreste av kvinnene var medlem av nazistiske organisasjoner. Likevel ble tyskerjentene internert, deportert og fratatt statsborgerskap av Gerhardsen-regjering.

Les disse artiklene fra Bergens Tidende om tyskerjentene og barna de fikk:


Med tysk far og norsk mor
Statsarkivar Yngve Nedrebø har gjennomgått arkivmappene etter Abteilung Lebensborn i Hordaland. Han har laget statistikk over hvor barna var i 1951, hvor mange som var døde eller forsvunnet og tallene er foruroligende. Mens dødeligheten for vanlige norske barn var i underkant av 3 %, var de samme tallene blant de 774 barna med tysk far og norsk mor mellom 10,3 og 15 %. (Bergens Tidende 11.07.08)

Moren lobotomert av norske leger
«Tøs» og «mannfolkgal», skrev de norske legene i tyskerjenten Gudruns journal. Til slutt lobotomerte de henne. Sønnen Hans var satt bort til Lebensborn. (Bergens Tidende 22.03.08)

«Åndssvake» tyskerbarn skulle i fangeleir
«Åndssvake» tyskerbarn skulle i 1946 plasseres i fangeleire. De internerte tyskerjentene skulle stelle dem. (Bergens Tidende 19.03.08)

Rettsstaten på prøve
Rettsstaten Norge gjenoppsto i 1945. Men tyskerjentene passet ikke inn der. (Bergens Tidende 19.03.08)

Bill. mrk: Jentebarn gis bort
Giselas mor ga henne bort via en annonse i BT. De første som fikk henne, leverte henne tilbake da de fant ut at hun var tyskerbarn. På pakken med tingene hennes hadde de malt hakekors. (Bergens Tidende 19.03.08)

De brøt ingen lov
Likevel ble tyskerjentene internert, deportert og fratatt statsborgerskap av Gerhardsen-regjering. Få okkuperte land reagerte strengere enn Norge. (Bergens Tidende 16.03.08)

Hvor mange var de egentlig?
Mellom 50.000 og 120.000 norske kvinner hadde et forhold til fienden, viser forskning. (Bergens Tidende 15.03.08)

599 i Norge mistet statsborgerskapet
599 kvinner i Bergen ble trolig fratatt statsborgerskapet etter krigen. Forbrytelsen deres var å gifte seg med en tysker. (Bergens Tidende 15.03.08)

Tyskerjentenes livslange straff
Det var krig. Det ble kjærlighet. Norske «tyskertøser» ble internert, deportert og fratatt statsborgerskap. (Bergens Tidende 15.03.08)

Krigshistorien vi ikke snakker om
MÅLET med BTMagasinets serie har vært å dokumentere en del av nyere norsk historie som fremdeles er ukjent for svært mange. Hvorfor utløste tyskerjentene så mye hat og raseri? Hvorfor fikk ikke norske menn som giftet seg med tyske kvinner noen straff, når tyskerjentene fikk en straff ingen norske forbrytere har fått før eller siden? Hvorfor godtok vi rasehygienisk terminologi og sortering, like etter naziregimet? Og hvorfor har så få historikere, forskere eller journalister ønsket å fortelle om dette? (Bergens Tidende 15.03.08)