Overgrep mot taterne i Norge

Svært mange mennesker ser det groteske i hvordan enkeltgrupper av barn og foreldre er blitt behandlet i vårt tilsynelatende demokratiske, fredelige, menneskerettighetsrespekterende velferdssamfunn. Dette gjelder f.eks. hvordan barn er blitt behandlet i barnehjem, på oppdragelsesanstalter (Bastøy, Bjerketun) og hvordan ”utgrupper” er blitt lobotomert eller tvangssterilisert.

Men uhyggelig få er villige til å tenke tanken at dette faktisk fortsetter hele tiden, og er i fullt flor i våre dager. Det gjelder fortsatt for mennesker som stigmatiseres som utgrupper, jf. Biskop Baasland: ”men disse er ikke som barn og ungdom flest”, og brukes i tillegg mot hvem som helst gjennom barnevernets aksjoner.

I denne mappen har vi samlet en del artikler som belyser taternes historie.

Forsøkene på å utrydde taterne vedvarte til utpå 1970-tallet. Taterne skulle utryddes som folk. Metodene som ble benyttet rammet ofte familien. Man bortviste hele familier fra kommuner, og opprettet arbeidsanstalter hvor tatere ble internert. Barn ble tatt fra foreldrene. Taterne ble utsatt for lobotomering og tvangssterilisering.

Før andre verdenskrig ble det i Norge sterilisert 541 kvinner. 300 av disse ble tvangssterilisert. I perioden juni 1934 - november 1954 ble til sammen 3.709 kvinner og 420 menn sterilisert i Norge. De fleste steriliseringene skjedde etter 1945. Mange av disse var såkalt frivillige steriliseringer. Hvor mye av denne frivilligheten som ble presset på folk, særlig taterkvinner, vet man ikke fortsatt ikke.

Helt sentralt i arbeidet til Norsk misjon blant hjemløses var arbeidet med taterbarna. Fra 1900 til 1940 tok Misjonen hånd om og omplasserte over 800 barn. De ble plassert på Misjonens barnehjem, andre barnehjem, institusjoner og hos fosterforeldre. Fram til 1970 hadde Misjonen tatt hånd om mer enn 1.500 barn. Det vil si; tatt dem fra foreldrene. Dette er et svært høyt tall når vi vet at det bare var registrert mellom 3000 og 5000 tatere i Norge.

I 1998 fikk taterne i Norge status som nasjonal minoritet. Etter hvert kom en slags erkjennelse fra myndighetene om at det var blitt begått overgrep mot taterne som gruppe og enkeltmennesker.

Se: Misjonen, Staten og Taterne

Karl Johan Wilhelm Holm får endelig erstatning
Barndommen ble tatt fra ham - nå vil endelig Hurum kommune gi ham oppreisning. (Drammens Tidende 22.05.09)

Refser behandling av romanifolket
Den Norske Helsingforskomité retter knallhard kritikk mot Norges behandling av romanifolket, og krever en «sannhetskommisjon». (Aftenposten 21.04.09)

Omstreiferens etterkommer
Kai-Samuel Vigardt er vakt i regjeringsbygget. Men hvis Statens plan for å bli kvitt «taterondet» hadde lykkes, ville han ikke vært født. (Aftenposten 06.04.09)

Krever erstatning av Hurum kommune for ødelagt barndom
Han ble mobbet, misbrukt og tatt bort fra familien. Til slutt havnet han på gata. Nå krever han millionoppreisning av kommunen. (Drammens Tidende 30.03.09)

Fant igjen søsknene
De står fram for at overgrepene ikke skal gjenta seg. I dag åpner utstillingen «Nasjonens barn», i går møtte Dagsavisen taterbarn som har funnet igjen søsknene sine etter mange år. (Dagsavisen 06.05.08)

Barna som forsvant
På nesten hele 1900-tallet, sto et samlet offisielt Norge bak målet om å bli kvitt romanifolket, eller taterne. Virkemidlet som rammet hardest var å ta barna. (Dagsavisen 04.05.08)

Sterilisering og kastrering av tatere 1934 - 1977

En historisk undersøkelse av lov og praksis. Av Per Haave.

Et redningsarbeide i den kristne kjærlighets tjeneste

- et lite innblikk i omstreifermisjonens barneredning. Av Joar Tranøy.

De reisendes histories holocaust

De reisende har blitt forsøkt utradert, enten ved utrydding eller ved assimilering, siden de kom til Norge på 1500-tallet. Fra midten av 1600-tallet ble det bestemt ved lov at det skulle være årlige "inkvisisjoner", dvs. fantejakter etter "løsgjengere og tiggere". Denne loven innførte også innenlandsk passtvang for å føre kontroll med de reisende og hvor de reiste. Av Nina E. Tveter. (Universitetsavisa)

Overgrep mot taterne
Veien til helvete er brolagt med gode hensikter. Av Knut Aukrust, prof. dr. philos., styreleder ved Holocaustsenteret. (Aftenposten 06.07.05)

Bok: «En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen Norge»

Av Olav Rune Ekeland Bastrup og Aage Georg Sivertsen. «Fraværet av tatere på norske landeveier er et resultat av planmessig utryddelse, med den norske stat som hovedansvarlig og med kirke og psykiatri som hovedentreprenører.»

Bok: ”Romanifolket og det norske samfunnet”

Av Bjørn Hvinden (red.) Denne boken går særlig inn på disse to delene av tiltakene overfor romanifolket: Bortsetting av barn og sterilisering.

Kirurgi på rasemessig grunnlag

Taterne i Norge betalte en høy pris for byggingen av velferdsstaten Norge. Med feste i rasehygienisk tankegang ble de utpekt som steriliseringspolitisk målgruppe og utsatt for et systematisk overgrep som mangler sidestykke i det moderne Norge. Av Anita Thorolvsen. (forskning.no)

Uønsket i Mandal
For å slippe å gå gjennom Mandal sentrum måtte de «ro over Frøyslandheia». Det var forbundet med mulig arrestasjon, offentlig ydmykelse og kjeppjaging fra byen ikke å respektere Mandals forbud mot «tatere». (Lindesnes Avis 10.07.04)

”En skam vi ikke kan gå videre med”

- Kirken har beklaget sin behandling av taterne og kalt den «en skam vi ikke kan gå videre med». Alf Marinius Olafsen fikk kjenne Misjonens omsorg. Som ganske liten ble han tatt fra en kjærlig mor og plassert på barnehjem. (Aftenbladet 20.03.00)

Skamplett med kirkelig ubehag

Filmen skulle spesialvises under den europeiske kirkekonferansen i Trondheim i juli i fjor, hvor forsoning mellom kirken, sigøynere og tatere var på dagsorden. Kirkens folk fant imidlertid ikke filmen passende, og trakk oversettingsstøtte på 50 000 kroner fra filmen. (Adressa 11.03.04)

Laila Yrvum fra Moss – tater, musiker og forfatter

- Det var ekstra viktig for oss aldri å ha en flekk på klærne eller gjøre noe som kunne føre til at noen fra barnevernet skulle komme og ta oss barna. Mor var alltid så engstelig, sier Laila Yrvum. (NRK Østfold 22.03.04)

- Jeg har blitt litt mer tater etter hvert, sier Laila Yrvum til reporter Rainer Prang

Fra NKR Radio.

”Tradra – i går ble jeg tater”

Hovedpersonen er den til nå ukjente Bjørn Granum, en mann på jakt etter sin egen historie og folk. Som spedbarn ble han tatt fra familien og plassert på barnehjem. Senere kom han i fosterhjem. I over 40 år leter hans biologiske foreldre etter gutten, og en kveld banker de på rett dør. Bjørns prosjekt blir å finne igjen slekta, kulturen og historien han ble fratatt av den norske stat. (Østlandets Blad 12.03.04)

Smak av bot
Visene har han lært rundt varmen ved taterbålene. I dag har Elias Akselsen eget hus hvor han skal feire julekvelden sammen med familie, men i oppveksten opplevde han forfølgelse og undertrykkelse. (NRK 12.12.03)

Elias gikk på 28 forskjellige skoler

Da Elias ville ha dokumentert sin skolegang, svarte rektor: - vi tok ikke vare på papirene til tater-barna, de har vi brent opp. (Ringsaker Blad 16.04.04)

Ondskap og overgrep

«Ondskapen» er en selvbiografisk roman. Skulle jeg skrevet den journalistisk - rett opp og ned - ville historien bli kjedelig og utålelig, kun til glede for sadister. Slik omtaler Jan Guillou boka som er blitt film. Filmen «Ondskapen» fokuserer på internatlivet ved en svensk skole. Norge hadde sine lukkede samfunn med grobunn for ondskap. (VG 27.11.03)

Tåler han rot på rommet?

I kampen mot degenerasjonen var det meste tillatt. Og kampen raste faktisk sterkest etter siste verdenskrig, altså etter nazismens folkemord på jøder og sigøynere. Av Sissel Benneche Osvold. (Dagbladet 01.11.96)

Dominans og avhengighet mellom tatere og Misjonen
Ny doktorgradsavhandlingen viser hvordan velferdsstaten streber etter normalisering for enhver pris, og hvordan dette motvirker inkludering av utsatte grupper. – Den nomadiske tilværelsen var et kulturelt trekk som mer markerte autonomi, styrke og stolthet ved taternes livsform enn motstand mot et maktsystem, sier forsker Karen-Sofie Pettersen. (Norges Forskningsråd)

Steriliserte taterkvinner med tvang
Av Geir Ole Bjartvik. (Romanifolkets Landsforening, Pressearkiv)

Tater fikk rekordstor billighetserstatning
Bjørn Grannum fra Kristiansand fikk utbetalt 250.000 kroner i erstatning for alt han har vært igjennom. (Fædrelandsvennen 05.09.07)

Erstatning til tvangssteriliserte romanifolk/tatere
Rapport fra arbeidsgruppe. (KRD 27.08.03)

St.meld. nr. 44 (2003-2004)
Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. (Justis- og politidepartementet 02.07.04)

Kunngjøring av billighetserstatningordninger til romanifolk/tatere
Stortinget har vedtatt å tilpasse billighetserstatningsordningen for romanifolk/tatere som har blitt utsatt for overgrep fra myndighetene, for eksempel inngrep fra barnevernsmyndighetene, opphold på Svanviken arbeidskoloni, og tvangssteriliseringer. (KRD 13.10.05)

Se også:

Om intelligens, IQ, eugenikk – og sunt vett

Eugenikerne så det som sitt mål å forbedre menneskeheten gjennom å forbedre menneskets arvestoff, og så i IQ-testene en mulighet for objektivt å kvantifisere hvilke individers gener det var ønskelig å føre videre, og hvilke som helst burde parkeres der og da. Gjennom press fra eugenikerne, innførte flere amerikanske stater steriliseringslover. Av Erik Tunstad. (forskning.no)

Dr Mengele & co på ferde i norske hjem?

Av professor Marianne Haslev Skånland.

Usedelighet og samfunnsfare
- seksuelt utfordrende atferd og medisinske inngrep innen åndssvakeomsorgen i 1940- og 1950-årene.
Boka belyser bruken av medisinske seksualinngrep: sterilisering og kastrasjon som «behandling» mot seksuelt utfordrende atferd fra såkalt åndssvake personer i 1940- og 1950-årene. Bok av Joar Tranøy, psykolog og forsker.