BarnasRett kommenterer:

Arbeiderpartiets syn på barnevern



AP er Stortingets største parti, har ofte sittet med regjeringen, og har derfor hatt flere Barne- og familieministre opp igjennom årene, senest Sylvia Brustad og Karita Bekkemellem Orheim. Ap er ikke alene om å ha skapt dagens uakseptable situasjon for så mange familier som barnevernet griper inn i, men de har vært sentrale i ansvaret for utviklingen og er det fremdeles. Det er knapt en AP-politiker å finne som forsøker å få virksomheten over i et bedre spor. Deres Barne- og familieministre som har fått fortvilede brev eller er blitt oppsøkt av barnevernsofre, har så vidt BarnasRett kjenner til, aldri hjulpet.

Arbeiderpartiets syn på barnevern ser ut til å være i tråd med det som vel preger hele deres grunnholdning: Alt som er kollektivt, statsstyrt, og altså offentlig, er i seg selv bra, og det private, individuelle er suspekt.
Nå er menneskene biologiske vesener, altså individer, og et familieliv er i sitt vesen eksklusivt: det er et fellesskap mellom helt spesielle individer, og kan aldri være kollektivt i den forstand at det er likegyldig hvem som er medlemmer i den enkelte familieenhet.

Arbeiderpartiet vil at offentlige myndigheter skal konstruere, trenge seg inn i, styre og bestemme over, familiene. De har en kullsviertro på at flere barnevernere, og mere makt og ressurser til disse, er alt som mangler. Mange barnevernsofre har erfart at mere offentlig byråkratisering, flere stillinger til barnevernet, flere "utredninger" av familiene, og enda mindre frihet og mere diktatorisk tvang overfor barn og foreldre, knapt gjør noen lykkeligere. Men når flere folk og mere penger i sluket ikke gir det resultat AP har planlagt at det skal, er AP uten tanke på at både diagnosen og medisinen kan være helt gal.

Alt i alt er ikke Arbeiderpartiets syn på barnevern oppmuntrende for barnevernsofre som kunne tenke seg å stemme på dem.